Fælt nært

Det er lett å overse det som ligger nærmest. Hvor lenge siden er det du besøkte ditt nærmeste kulturtilbud? Ikke det at jeg har så mye å skryte av. Det er 15 år siden vi tok til vett, flytta fra byen og ut til Borkenes i Kvæfjord. I 15 år har jeg visst at det ligger en unik formidlingsinstitusjon bare én kilometer unna, og ikke før onsdag denne uka stakk jeg innom Trastad samlinger. Jeg har vært der flere ganger og laget artikler for Harstad Tidende, men jeg har aldri tatt meg tid til å se hovedutstillingen.

Trastad Gård ble innviet som sentralinstitusjon for utviklingshemmede i 1954. Under navnet Nord-Norges Åndssvakehjem ble det landsdelens første tilrettelagte institusjon hvor psykisk utviklingshemmede kunne få pleie, vern og opplæring. Fram til 1991 var det full drift i de mange paviljongene på trastadjordene, og på det meste bodde det 375 mennesker der.

_MG_5720
OPPHOLDSROM Et lite glimt fra oppholdsrommet i Paviljong 7. Bak vinduene er spisesalen.
Etter at HVPU-reformen trådte i kraft, ble institusjonen lagt ned. I 1996 ble Trastad Samlinger, museum og galleri opprettet i paviljong 7, hvor underetasjen med soverom, kjøkken og oppholdsrom er beholdt omtrent som da bygget sto ferdig i 1966. Galleriet ble åpnet offisielt i 2000 av prinsesse Märtha Louise.

Continue reading Fælt nært

Å se riktig vei

Det er nok nå. Lofoten har pressa meg til det ytterste. Tross alt, det er grenser for hvor mye fjell, fjord, måser og spektakulære opplevelser en stakkar skal oppleve i løpet av to uker. Mannen prøvde å overtale meg til å forlenge oppholdet med én dag, men jeg sa stopp. Plen skal klippes, blomsterbed skal lukes, reklame skal kastes og det må tross alt jobbes. Man kan jo ikke bare fly rundt her ute i silkeskjerfet og skrive pent om musikk og kultur.

Continue reading Å se riktig vei

Ode til en videregående skole

Da jeg var lita, var jeg et rart barn. Det vil si, på utsida var jeg som alle andre. Kanskje litt stor for alderen? Tynt blondt hår i fritt fall ga ikke noe håp om frisyre som Anita Hegerland på plateomslagene, og brillene kom på nesen min lenge før noen andre på min alder kunne smykke seg med nettopp det, men ellers var alt helt som normalt. Det var på innsida at jeg var rarere enn mine jevnaldrende, for på ett eller annet tidspunkt før skolestart grep den klassiske musikken meg. I platesamlinga hjemme, som i hovedsak besto av datidas populærmusikk og slagere fra 50-tallet, fantes det et par 45-plater med blå etikett. Grieg sto det på den ene, Mozart på den andre. Jeg var solgt.

Continue reading Ode til en videregående skole

Etterspill

Siste pianotangent er trykket ned, og støvet kan atter legge seg på kirkebenkene i Lofoten. Lofotposten har lagt ut anmeldelsen fra gårsdagens avslutningskonsert foran betalingsmuren. Link finner du her. Kudos til dem! Gi dem gjerne tilbakemelding på at dette vil vi ha mer av, og om så betale for det. Sleng gjerne på hashtaggen #kulturselger.

Vi har et par dager til her i Henningsvær til å fordøye de siste konsertene, mens vi vandrer rundt i det idylliske fiskeværet, ser på samtidskunst og drikker vin (som oppegående middelaldrende kulturinteresserte samboerpar gjør når de er på storbyferie). Det er verdt å skrive noen ord om samtidskunstarenaen her. Venke Hoff og mannen Rolf har gjennom 30 år hatt en stor lidenskap for samtidskunst. De har etter hvert opparbeidet seg både stor kunstsamling og enormt kontaktnett i kunstverden. For ti år siden kjøpte Venke den gamle kaviarfabrikken her på stedet, i første omgang for å unngå at den ble revet. Bygget er sakte, men sikkert renovert, og i 2013 ble Kaviar Factory åpnet som utstillingshall for samtidskunst. Den gang skrev jeg en artikkel for Harstad Tidende, og den finner du også her på bloggen under Kunst. I år er det en utstilling med kvinnelige samtidskunstnere fra hele verden. Dersom du føler at samtidskunst ikke er din greie – stikk innom allikevel. Venke har massevis med kunnskap som hun har delt villig med meg, og jeg er sikker på at dersom du går inn dørene med åpent sinn, så vil du ikke gå uberørt derfra,

Continue reading Etterspill

Mahler og måsene

(OBS: lang tekst. Beregn fem til ti minutter av livet ditt)

Å bråbestemme seg for å gå på konsert her i Lofoten fungerer dårlig. De aller fleste konsertene foregår for langt unna basen vår, Henningsvær, til at Mannen ville sagt: sleng på deg perlekjedet, kjære, og så spaserer vi bort på konsert. Mannen ville uansett aldri sagt noe sånt, ettersom jeg ikke eier et perlekjede. Ikke har jeg lyst på et heller, for den saks skyld.

Det er forresten befriende få perlekjeder å se blant publikum her i Lofoten, det samme gjelder Chanel-drakter. Tykk fleece, regnjakke og gode sko er stort sett kleskoden; nordnorsk sommer og søringsommer er ikke i nærheten av samme sak. Det er dårlig med arenaer utenfor konsertlokalet/kirka å vise seg fram i – barservering i våpenhuset, liksom. Dessuten skal man jo hjem igjen, og da er bil eneste alternativ. For å gjøre det til noe mer enn bare en konsert, må man svinge av E10 på Leknes og bestille pølsemeny på Esso. Det er forresten slettes ikke det verste du kan gjøre når Mannen gjennom snart 23 år fortsatt er mannen i ditt liv og er like glad i musikk, fotografi og Lofoten som du selv er.

Continue reading Mahler og måsene

Flygel i fjæra

Jeg digger digitale leksikon. Side opp og side ned tettpakket med kjapp viten, for eksempel om Vestvågøy. Den ligger på plass 234 på lista over kommuner i Norge og er den mest folkerike i Lofoten. Den har sykehus på Gravdal, hurtigruteanløp i Stamsund, flyplass på Leknes, fem kirker, et vikingmuseum og fire offentlige konsertflygler.

Du leste riktig. Fire flygler i en kommune uten kulturhus og med 11038 innbyggere. Er flygeltettheten like høy i Oslo, finner du 232 førsteklasses instrumenter som ikke er i privat eie, innenfor kommunens grenser.

Continue reading Flygel i fjæra

Bloggdronninger og andre divaer

I forrige uke registrerte jeg bloggen min på blogglisten.no. Dette er en liste opprettet av Nettavisen, hvor norske brukere og sidevisninger telles, og topplister publiseres. I dag kunne jeg konstatere at mitt siste utbrudd ga bloggen min plass 50 på gårsdagens liste over Norges mest leste. For de av dere som ikke er så bevandret i monarkiet Blogglandia, skal jeg gi dere en kjapp innføring.

Continue reading Bloggdronninger og andre divaer