Kategoriarkiv: musikk

Javel, NRK?!

Er jeg virkelig så uklar i min kritikk? Tror NRK at alt spetakkelet forrige uke handler om hvor mange minutter korpsmusikk det er plass til i sendeskjemaene? Det er i hvert fall sånn jeg tolker NRKs svar. Da tar dere grundig feil. En ting er imidlertid sikkert; responstida er kort. Dere har både svart på e-post etter en direkte henvendelse fra meg, og i et leserinnlegg som kan leses her.

Jeg skrev det i mitt første blogginnlegg, men jeg føler meg nødt til å si det om igjen; jeg bryr meg ikke – BRYR MEG IKKE – om hva som ble sagt i Fredagspanelet på P2s nyhetsmorgen fredag 3. mai. Paneldeltakerne svarte bare på NRKs spørsmål. Jeg tolker heller ikke dette som NRKs offisielle holdning. Trodde dette kom godt nok fram, men der tok jeg altså feil.

For det første: korpsmusikk er ikke en egen musikksjanger. Korps er en beskrivelse av en besetning i et ensemble. Bare i løpet av det siste året har korpsmusikk for meg innbefattet blant annet Beethovens sjuende symfoni, balkanmusikk med Jovan Pavlovic trio, en helaften med rockebandet Chicagos musikk og julekonserter med Stjernekamp-vinner Adam Douglas. Å stille spørsmålet: er korpsmusikk vakkert, er for meg som å bedømme en bok ut fra omslaget og innholdsfortegnelsen.

Les mer Javel, NRK?!

Lang dags ferd mot suksess

Audun Iversen kom hjem til Harstad for å synge under Contrasto-festivalen. Harstad Tidende fikk være flue på veggen gjennom Auduns mest intense dag i hjembyen.

12:30

LUFTETUR: En spasertur i nærområdet og prat med gamle kjente, her Kåre Torvanger, er noe av oppladningen til konsert. Alle foto: Inga Helene Juul

Det er 30 minutter til konsert, og folk strømmer til Støperiet. Audun er ikke å se. – Han har gått seg en tur, sier pianist Nils Mortensen. Borti gata kommer sangeren rolig mot oss. – Det her e tidlig for oss operasangera, innrømmer han. Det tar tid å varme opp sangmusklene for å prestere på topp, og dagens program med Robert Schumanns Dichterliebe som hovedverk krever ekstra finstemt teknikk og fleksibel stemme. Forut for denne dagen ligger timevis med øving hver for seg før de to musikerne møttes til første felles øvelse for to dager siden. I løpet av to prøver har de funnet musikalsk form og uttrykk, og det på et program du må reise langt herfra for å oppleve maken til. En spasertur i hjemlig nordnorsk luft gjør de siste forberedelsene komplette. Audun gjør forresten svært få rene konserter i løpet av et år, så det er ingen overdrivelse å si at harstadpublikummet er utrolig privilegert.

Før konsert rekker Audun også en telefon til bror Bård. Lagoppstillinga til Tottenham er tema. Uheldigvis begynner helgas kamp mot West Ham midt under konserten, men Audun er alltid med favorittlaget, i hvert fall i ånden. De to brødrene tar seg god tid til å diskutere kampen før Audun må prioritere musikken for ei stund.

Les mer Lang dags ferd mot suksess

Gull og gråstein

Suverent spill og merkelig filmkonsept under slagverksensemblet SISUs ILIOS-konsert

Omtrent samtidig med at ILIOS-festivalen så dagens lys, ble slagverksensemblet SISU etablert. Siden 1993 har trioen vært et av Norges ledende samtidsmusikkensembler, og en solid pådriver for at ny musikk er blitt skrevet for besetningen. SISU har besøkt ILIOS-festivalen flere ganger tidligere, og lørdag kveld var de igjen å høre, denne gang i kulturhusets lillesal. Tomas Nilsson fra SISU anno 1993 har i årenes løp fått selskap av Bjørn Skansen og Bjørn-Christian Svarstad, og sammen leverte de en overbevisende førsteavdeling for den bortimot fullsatte salen.

Les mer Gull og gråstein

Om Bach, Borat og Beethoven

På torsdag spiller vi – mine utmerkede kolleger i Hærens musikkorps og jeg – konsert. Det er for så vidt ikke noen sensasjon, all den tid det er jobben vår. Bare forrige uke kunne vi bokføre hele 21 konserter uten at det vakte oppmerksomhet noe sted.

Denne uka derimot er det én konsert. Ikke mange låtene heller. Tre titler møtte oss da vi åpnet mappa i god tid før første prøve mandag formiddag, men for noen titler! Det er sjelden jeg gleder meg så mye til å spille konsert som denne uka. Ikke bare er det faglige utfordringer i massevis, musikken har fulgt meg lenge (noe av det helt siden jeg var barn) og er blant den mest iørefallende jeg vet av.

Les mer Om Bach, Borat og Beethoven

Briljant festspillklubbavslutning

Ungarsk sigøynerensemble i særklasse leverte en feststund på festspillenes siste dag.

Jeg har alltid hatt trua på dedikerte fagfolk. Mennesker som har gått all in for å bli så gode som mulig i sitt fag, og som ikke henfaller til billige triks, fancy staffasje eller enkle repetisjoner for å bli populære. Etter lørdagens konsert på Torvet 3 med Lajos Sárközy jr and his Gypsy band er ikke troen blitt mindre. Det ble en musikalsk feststund av de sjeldne, hvor operetteslagere, slaviske danser, filmperler og østeuropeisk folkemusikk ble framført av superbe musikere i et staffasjefritt scenemiljø.

Briljant restaurantorkester

Til festspillenes siste dag hadde kontrabassist Knut Erik Sundquist håndplukket et restaurantorkester fra Budapest til å opptre på årets festspillklubbscene. Lajos Sárközy jr er sjuende generasjons musiker fra en sigøynerfamilie, og han er, sin unge alder (27) til tross, allerede en godt skolert og flere ganger prisvinnende fiolinist. Med seg til Harstad har han tre andre musikere, hvorav to er strykere – en bratsjist og en kontrabassist. Strykerne er som siamesiske tvillinger forent i perfekte på- og etterslag, samtidig som de henger på lederen som en innpåsliten klegg midtsommers. Fjerdemann trakterer cimbalomen; dette forunderlige, ungarske strengeinstrumentet som i utforming kan minne om piano eller harpe, men som ikke ligner i klang i det hele tatt, og som spilles på som et melodisk slagverkinstrument. Innsatsen til kveldens cimbalomist er imponerende. Ikke bare drysser han akkordtoner ut i akkurat passe jevne doser når gruppelederen gjør sine musikalske krumspring på fiolinen sin, han får også lov til å briljere stort som solist.

Rett i hjertet

VIRTUOS Lajos Sárközy jr er sjuende generasjon musiker og en fiolinvirtuos av de sjeldne. Alle foto: Inga Helene Juul

De fire på scenen er ikke spesielt utadvendte mellom låtene. Her er det ikke tørrprat eller «har dokker det bra?». Det går imidlertid rett i hjertet når temaet fra «Schindlers liste» får selv de ivrigste festpraterne bakerst i rommet til å holde kjeft. Sárközys fiolin uttrykker en lidelseshistorie, ikke bare jødenes, men også sigøynernes. Minnet om torsdagens identitetskontroll av utenlandske statsborgere midt under en festspillforestilling trenger seg på i samme øyeblikk. Forut for dette har vi latt oss imponere av fiolinsolistens briljante teknikk og evne til å få fiolinen til å synge. Når kvelden avsluttes med «Solveigs sang» i sigøynerinnpakning, er nasjonal sjarmfaktor på plass.

Hvor var scenelyset?

Det er mulig jeg er en smule gammeldags. Jeg har troen på at god musikk er god musikk uansett sjanger, og at det i prinsippet holder å være en dedikert og vanvittig god utøver for å trekke til seg og tekkes et publikum. Jeg synes imidlertid at festspillene godt kunne kostet på seg å beholde det fine scenelyset som har prydet stedet tidligere i uka. Det fremhever opplevelsen at du faktisk kan se musikerne. Så får jeg i ettertid bruke deler av sommerferien til å undres over hvorfor enkelte av publikum velger å bruke konserten som beleilig bakgrunnsstøy til festpraten, og dermed ødelegger for dem som har betalt for selve konsertopplevelsen,

Fakta:

Festspillene i Nord-Norge 2018

Lajos Sárközy Jr. and his Gypsy band – konsert

Torvet 3 – festspillklubben, lørdag kveld

Publikum: 141

Oppdragsgiver: Harstad Tidende
Publisert: Harstad Tidende mandag 2. juli 2018 og ht.no.

Dette er en av flere tidligere publiserte artikler som jeg kommer til å dele her på bloggen i løpet av sommeren 2019. Håper det faller i smak.

Om Bach, barokkmusikk og kulturlivet nord for gaveforsterknings-ordningens nedslagsfelt

Til å ha et noe uavklart forhold til Vårherre, hans Sønn og Den Hellige Ånd, tilbringer jeg relativt mye tid oppe på gallerier i kirker rundt omkring i Nord-Norge i løpet av et år. I 99 prosent av tilfellene er det jobb, både som musiker og journalist. Sist søndag satt jeg på et sånt et igjen, men denne gang måtte jeg la jobb være jobb og la pennen ligge. Det sømmer seg ikke å skrive kritikk når fire av mine kolleger i Forsvarets musikkorps Nord-Norge sitter foran i kirka i sine flotte paradeuniformer for å musisere sammen med en rekke andre utøvere.

Fordelene med å sitte på galleri er mange. Du slipper å klemme deg tett inntil sidemannen på en trang kirkebenk, og du kan til og med bevege deg forsiktig rundt dersom tresmaken i baken blir for påtrengende. Det kan den jo lett bli. Kirkebenker er ikke akkurat kjent for sin sittekomfort. Det største fordelen er imidlertid at du kan ta gode bilder med speilrefleks uten at du forstyrrer dem rundt deg med klikk i tide og utide. Så derfor fikk vi, Mannen og jeg, mast oss til å sitte der oppe med kameraene våre da det som må karakteriseres som Nord-Norges største klassiske happening på denne siden av jul, fant sted i Harstad kirke. Modige mennesker har nemlig jobbet hardt og intenst i over et år for å kunne framføre Johann Sebastian Bachs monumentale messe i h-moll på to konserter i Harstad og Narvik.

Les mer Om Bach, barokkmusikk og kulturlivet nord for gaveforsterknings-ordningens nedslagsfelt

Sirkus i særklasse

Det burde vært kaos og tilløp til håndgemeng i billettluka. Svartebørsselgerne burde hatt sin beste dag noensinne, og antallet gråtende publikummere som ikke slapp inn, burde vært to-, om ikke tresifret. Og det på en helt vanlig onsdag i en småby nord for det meste. Det er tross alt ikke hver dag verdensstjerner med sjusifrede visningstall på Youtube legger veien innom Harstad. Onsdag 11. oktober skjedde nettopp det, da Mnozil Brass holdt én av fire konserter her i landet denne høsten.

001Mnozil

Nå ble det en heller gemyttlig dag for billettørene. Joda, det kom folk, og de kom til dels også langveisfra. Fra bygdene rundt omkring, fra provinshovedstaden. Ja til og med en innbitt fan fra Sunnmøre hadde reist ens ærend opp for å oppleve gærne østerrikere i fri dressur. Aldri hørt om dem, sier du? Jeg skal ikke bruke det mot deg. Det er sjelden media har ypperste kvalitet som utvelgelsesgrunn når de velger ut artister til de breieste kanalene i beste sendetid. Disse østerrikske brassutøverne har imidlertid vært å se på NRK1 midt i tacotida, da som pauseunderholdning i en stor konkurranse for unge klassiske musikere for noen år siden. Da er det vel mulig at mange slo over til noe mindre seriøst den gang?

Les mer Sirkus i særklasse