Audun Iversen kom hjem til Harstad for å synge under Contrasto-festivalen. Harstad Tidende fikk være flue på veggen gjennom Auduns mest intense dag i hjembyen.

12:30

Det er 30 minutter til konsert, og folk strømmer til Støperiet. Audun er ikke å se. – Han har gått seg en tur, sier pianist Nils Mortensen. Borti gata kommer sangeren rolig mot oss. – Det her e tidlig for oss operasangera, innrømmer han. Det tar tid å varme opp sangmusklene for å prestere på topp, og dagens program med Robert Schumanns Dichterliebe som hovedverk krever ekstra finstemt teknikk og fleksibel stemme. Forut for denne dagen ligger timevis med øving hver for seg før de to musikerne møttes til første felles øvelse for to dager siden. I løpet av to prøver har de funnet musikalsk form og uttrykk, og det på et program du må reise langt herfra for å oppleve maken til. En spasertur i hjemlig nordnorsk luft gjør de siste forberedelsene komplette. Audun gjør forresten svært få rene konserter i løpet av et år, så det er ingen overdrivelse å si at harstadpublikummet er utrolig privilegert.

Før konsert rekker Audun også en telefon til bror Bård. Lagoppstillinga til Tottenham er tema. Uheldigvis begynner helgas kamp mot West Ham midt under konserten, men Audun er alltid med favorittlaget, i hvert fall i ånden. De to brødrene tar seg god tid til å diskutere kampen før Audun må prioritere musikken for ei stund.

13:40

– Førr ei formidling! Æ kan ikkje et ord tysk, men det her skjønte æ! En begeistret tilhører kommenterer mens applausen runger. I løpet av en drøy halvtime har Audun og Nils med suveren overbevisning gitt oss 16 sanger fylt av forelskelse, kjærlighet, lengsel, svik, sorg, sinne – et følelsesspekter verdig et ungt dikterliv og vel så det. De finmotoriske stemmebåndene fungerte som de skulle, og akustikken i Støperet var god for Auduns enorme dynamiske omfang. Aldri har en sanger fylt en sal i Harstad så til de grader med kun sin egen stemme. En kort pause er kjærkommen for begge musikerne. Publikum får fylt kaffekoppen og pratebehovet, mens Audun og Nils kan konsentrere seg om resten av konserten, et solostykke for piano av Bach og tre sanger av Sibelius.

14:20

– Dæven, du e go! Applausen har endelig lagt seg, og Audun og familien er på vei tilbake til hotellet. Det tar imidlertid tid. Det blir mange stopp på turen fra Støperiet til Kulturhuset. Klemmene sitter løst, og godordene er mange. Rett nedenfor Generalhagen møter han igjen to medruss fra 1996 som også hadde vært på konserten. – Æ visste at hainn kom tel å bli noe stort, sier den ene, vel vitende om at han den gang ikke hadde begynt å synge enda. Audun selv er fornøyd med konserten, også de tre Sibelius-sangene. – De er ikke så finmotoriske og detaljerte, det er bare å gi på og blåse ut av belgen, sier han. Flua på veggen må også si seg fornøyd. Øynene ble våte i kanten da Audun sang «Flickan kom ifrån sin älsklings möte».

Audun skal i ilden igjen om ikke lenge, så nå gjelder det å rekke et måltid og slappe av. Langs Havnepromenaden blir Audun utålmodig. Det er lenge siden han sjekket hvordan det går med hans elskede Tottenham. Han fisker opp mobilen og er borte fra denne verden for en stund.

15:30

Tottenham har tapt, og det er bare å kaste av seg skuffelsen. Neste konsert er drøye to timer unna. Audun og de andre musikerne møtes i Storsalen for å sy sammen «Perler på en snor». Pappa Knut er også med. Han skal synge i Storsalen for første gang på mange år. En kjapp gjennomgang av hvert stykke rekker de, ikke mer.

16:45

Det er tid for at Audun, Knut, Nils og festivalstrykerne møter de virkelige stjernene, nemlig jentene i Gospel Stars. De skal være med på Liverpool-hymnen «You’ll never walk alone». Koret har forberedt seg godt og sjarmerer alle tilstedeværende med sine direkte stemmer og trygge tilnærming til notematerialet. Det er ikke vanskelig å se at Audun blir berørt av de unge sangerne.

17:55

Storsalen er i ferd med å fylles. Audun og Knut sitter i garderoben og ser over notene en siste gang. Musikalstoff, italiensk bravurmateriale og en operaperle av Verdi venter publikum. – Det e fortsatt en djævelsk fin sal å synge i, konstaterer Audun. Med tanke på alle de salene han synger i rundt om i verden, betyr det mye.

19:45

– How can I leave her, synger Audun, Minutter før har han konstatert at Harstad er en deilig uuttømmelig kilde av nydelighet til publikums store tilfredshet. Selv om han ikke bor i byen lenger, er han fortsatt harstadgutt, og det bevises både i kjærlighetserklæringen «Anthem» fra Chess og i publikums enormt rause tilbakemelding. Harstads store sønn er velkommen tilbake når som helst.

Hvor og når: Contrasto-festivalen, Harstad – lørdag 27. april 2019
Oppdragsgiver: Harstad Tidende
Publisert: Harstad Tidende 29. april 2019 og på ht.no.