Ett sekund fra eller til

Klokka er 13:33 fredag 10. mai. Jeg sitter og snakker med en tidligere kollega i telefonen når det kommer inn et anrop til. Jeg overser det og bruker den tida som trengs for å avslutte samtalen på en hyggelig måte. I mellomtida har det kommet inn en SMS. Jeg blir varm og kald på en gang, og pulsen farer i været. «Hei. Dette er Anja Naper fra Dagsnytt 18 i NRK. Ringte deg fra 21 xx xx xx. Vi sonderer terrenget for en debatt i kveldens sending om innlegget ditt om korpsbevegelsen som blir «diskriminert». Har du mulighet til å ta en prat? Alt godt fra Anja, NRK». Dagsnytt 18! De nyhetsjournalistene som jeg har størst tiltro til, de eneste debattene jeg orker å lytte til på grunn av høyt saklighetsnivå, og nå vil de snakke med meg?

Tidligere på dagen har en av kollegene mine spøkt med at Debatten kom til å ringe meg. Mitt blogginnlegg med sterk kritikk av NRKs dekning av musikkorpsene i Norge har hatt skyhøye lesertall, det nærmer 20000 visninger, og både Harstad Tidende og Nordlys har publisert det på sine debattsider. Jeg ler det bort. Sier at er det én ting jeg har bestemt meg for, så er det å aldri stille opp i direktesendt debatt, all den tid jeg er sikker på at jeg aldri vil komme i posisjon til å være aktuell for noe sånt. Nå er jeg plutselig der allikevel.

Jeg ringer tilbake, litt ubekvem. Anja er hyggelig, og jeg hører hun tar notater mens jeg prater. Jeg sier at jeg vil vente på leserbrevet som musikksjef Knut Henrik Ytre-Arne skrev om i e-posten jeg fikk dagen før. Vi legger på, men det går ikke lenge før jeg får en ny SMS. «Hei igjen. Hvis det er OK for deg, legger jeg saken inn i arkivet og skriver at det er en mulig debatt etter at NRK-ledelsen har svart? Eller ville du ikke stille opp i debatt i noe tilfelle? Alt godt fra Anja». «Det må du gjerne gjøre» svarer jeg. En drøy time etterpå oppdager jeg leserbrevet fra Ytre-Arne. Leser fort gjennom og ser med en gang at dette må det svares på.

Helga går med til å gå gjennom serien «Messing og Treblås». Telle opp opptak, sortere den sparsomme informasjonen. Jeg har skrevet mange nok ingresser til at jeg ser at dette er tynt, veldig tynt. Stanger hodet i veggen, sliter med formuleringene. Sover dårlig natt til søndag, men hodet får hvilt, og jeg ser veien ut av uføret. Bruker dagen på å finslipe teksten. Samboeren min nileser. Han er nøye, og vi diskuterer fram og tilbake. Søndag kveld legger jeg ut svaret til Ytre-Arne på bloggen min.

Mandag sitter jeg på jobb. I en kort pause ser jeg at Odd Nytrøen fra Dagsnytt 18 har ringt og sendt SMS. De kan ikke ringe en musiker mellom ti og to, tenker jeg ergerlig. Det gir jeg også uttrykk for når jeg endelig kan ta fram telefonen ved ettida. Jeg spør om de har lest mitt siste innlegg. Det har de ikke. Uansett blir det ikke aktuelt med noen debatt før på tirsdag.

Tirsdag kommer. De ringer tilbake, De har lest og vil ha debatt samme kveld. Jeg avlyser alle elever, og setter meg på møterommet på jobb for å forberede meg. Skriver ut NRK-plakaten, noterer, sorterer argumenter. Får beskjed om at det blir TV-bilder også. Og jeg som ikke har med hårbørste engang!

NRKs studio i ligger i Harstad kulturhus, samme bygning som jeg jobber. Jeg er på plass klokka 18. Får mikrofon, og headset tilkoblet telefonen min. 18:06 ringer jeg opp Dagsnytt 18-studioet. Hører Jonas Gahr Støre og Siv Jensen snakker fortere enn jeg kan tenke. Prøver å slappe av, og ser ut på Vågsfjorden med fjellene på Rolla som siktepunkt. Jeg ser ikke hva som skjer i Oslo, men tenker at de har definitivt ikke så fin utsikt som jeg har. Har sjefene i NRK noengang sjekka den? Revidert statsbudsjett er ferdig debattert for denne gang. Nå diskuterer fiskeriministeren og et par andre debattanter turistfiske i nord.

Så er det min tur. Jeg hører «Gammel Jegermarsj» på øret. Jaja, tenker jeg. Det er vel den eneste de har. Hadde det vært opp til meg, hadde jeg valgt «Gamle Halden». Oscar Borgs perle av en marsj står ikke tilbake for noen av de marsjene du hører under nyttårskonserten fra Wien. Idet musikken tones ned og jeg venter å høre stemmen til Espen Aas, skjer det et eller annet. Linja blir brutt, jeg får bare opptattsignal! Fra det andre rommet hører jeg at presentasjonen av korpskritikken er i gang. Heldigvis har jeg 32 års erfaring med direktesendinger, ikke i radio, men på konsertscenen, så jeg greier å la være å få panikk. Jeg plukker opp telefonen, finner anropslista og ringer en gang til. Espen Aas er tilbake på øret tidsnok til at jeg kan høre at han introduserer meg.

Debatten går som den må gå. Synes jeg greier meg ganske bra, til tross for både manglende hårbørste og debatterfaring. Konstaterer at min meddebattant stiller med ferdig skrevet manus. Når jeg skal begynne på kanskje det viktigste, at NRK ikke vet forskjell på amatørkorps og profesjonelle korps, er tida ute. Litt ergerlig, men Ingerid Nordstrand vil jo ta en kaffe med meg. Det begynner å bli knapt med tid før sommeren, så jeg sliter litt med å komme meg ned til Oslo. Kanskje hun kan komme nordover i stedet? Under Festspillene i Nord-Norge muligens? De fleste dagene under festivalen er jeg dobbeltarbeidende, men siste fredag har jeg kun generalprøve på formiddagen før konsert i Storsalen. Kaffen på Café 4Roser er slettes ikke verst. Det må da la seg gjøre? Da kan hun få sjekka ut både utsikta fra studio, prata med meg og oppleve norske og russiske offiserer, riktignok med musikk foran graden, opptre på samme scene. Sjefen min er en nokså grei kar, så han ordner sikkert konsertbilletter. Om ikke det er interessant for Messing og Treblås, så burde det i hvert fall være interessant for nyhetsavdelingen.

Illustrasjonsbilde: Utsiktsiktsbilde fra verandaen hjemme i Kvæfjord. Utsikta fra NRKs studio er nesten like fin. Foto: Tom Helstad

Javel, NRK?!

Er jeg virkelig så uklar i min kritikk? Tror NRK at alt spetakkelet forrige uke handler om hvor mange minutter korpsmusikk det er plass til i sendeskjemaene? Det er i hvert fall sånn jeg tolker NRKs svar. Da tar dere grundig feil. En ting er imidlertid sikkert; responstida er kort. Dere har både svart på e-post etter en direkte henvendelse fra meg, og i et leserinnlegg som kan leses her.

Jeg skrev det i mitt første blogginnlegg, men jeg føler meg nødt til å si det om igjen; jeg bryr meg ikke – BRYR MEG IKKE – om hva som ble sagt i Fredagspanelet på P2s nyhetsmorgen fredag 3. mai. Paneldeltakerne svarte bare på NRKs spørsmål. Jeg tolker heller ikke dette som NRKs offisielle holdning. Trodde dette kom godt nok fram, men der tok jeg altså feil.

For det første: korpsmusikk er ikke en egen musikksjanger. Korps er en beskrivelse av en besetning i et ensemble. Bare i løpet av det siste året har korpsmusikk for meg innbefattet blant annet Beethovens sjuende symfoni, balkanmusikk med Jovan Pavlovic trio, en helaften med rockebandet Chicagos musikk og julekonserter med Stjernekamp-vinner Adam Douglas. Å stille spørsmålet: er korpsmusikk vakkert, er for meg som å bedømme en bok ut fra omslaget og innholdsfortegnelsen.

For det andre: vi har tydeligvis helt forskjellige definisjoner av hva et profesjonelt korps er. I svaret på e-posten min sier NRK: «Det er bra å diskutere dette, og det er fint å få vist at korps er veldig mye og mangt, hele året, fra superprofesjonelle konkurranseutøvere, til den enorme musikkskoleringsjobben dette utgjør i hverdagen til mange barn og unge…». Ingen av de konkurrerende korpsene er profesjonelle. Det virker som om NRK bruker profesjonell som et kvalitetsmål, og ikke det det faktisk er: en betegnelse på musikere som har det som jobb. På tide med litt folkeopplysning. I Norge er det fem profesjonelle korps. Alle de fem korpsene er underlagt Forsvaret, og HM Kongens Garde er IKKE blant dem. Jeg har stor sans for Gardemusikken og det de får til, men dette er amatører inne til førstegangstjeneste. De fem er Forsvarets stabsmusikkorps (Oslo), Kongelige norske marines musikkorps (Horten), Sjøforsvarets musikkorps (Bergen), Luftforsvarets musikkorps (Trondheim) og Hærens musikkorps (Harstad). I tillegg kommer Det Norske Blåseensemble i Halden, som ble etablert i kjølvannet av at Forsvarets distriktsmusikkorps Østlandet ble lagt ned ved årsskiftet 2002/2003. Besetninga deres er nokså lik Forsvarets korps selv om de definerer seg som noe annet. Musikerne i korpsene er høyt utdannet på lik linje med musikerne i NRKs eget orkester, Kringkastingsorkesteret (KORK). Flere av KORKs blåsere har lang fartstid fra Forsvarets musikk.

NRK ber oss sjekke ut hva «Messing og treblås» har å by på. Det har jeg gjort. I NRKs nettspiller ligger det 163 programmer i nevnte serie. 45 av disse er ikke tilgjengelig for avspilling. Av de 118 resterende er 14 gjenhør med tidligere sendte programmer, hovedsakelig «Takt og tone» produsert i tidsrommet 2006 – 2008 med NRKs korpsnestor gjennom nesten 40 år, Jan Eriksen. Jeg har imidlertid mistanke om at flere enn de som er merket med gjenhør, er sendt tidligere. 15 er merket som opptak gjort før 2009, noen av dem så tidlig som på 1980-tallet. Dette tallet er imidlertid høyere, da mange program mangler opptaksdato. Ni av programmene inneholder ingen info om hva som blir spilt eller hvem som spiller.

Det er 54 opptak av amatørkorps og 43 med profesjonelle utøvere; begge er tall som må tas med en klype salt da opplysningene om hvem som spiller, er mangelfulle. Hærens musikkorps er inne med to program hentet fra en og samme marsjplate, «The battle of Narvik – General Fleischer til ære!». Jeg benytter anledningen til å informere om at vi har gjort to andre innspillinger de siste årene, en barneplate med Thorbjørn Egners musikk og en jazzplate med den italienske klarinettisten Gabriele Mirabassi og den svenske pianisten Lars Jansson.

Den geografiske tilhørigheten til amatørkorpsene som er representert, fortjener noen ord. De fleste korpsene kommer fra østlandsregionen. Vestlandet, hvor brassbandbevegelsen står meget sterkt, har fem program. Trøndelag har ett program med Nidaros brassband, og en konsert med Halsen musikkforening fra Stjørdal er fordelt på to programmer. Kun ett nordnorsk korps, Glomfjord Hornmusikkforening, er det funnet plass til. Dette opptaket er fra 2015. Det er også et par samleprogrammer hvor korps fra ulike fylker fra Trøndelag og sørover er med. Det finnes ingen program med de som regnes som landets beste amatørkorps, for eksempel de som konkurrerte i elitedivisjonen i årets NM for janitsjar.

Å finne ut hva som spilles uten å gå inn og lytte på programmene, er omtrent umulig. Programinformasjonen er i de fleste tilfeller mangelfull. Feilstaving og manglende oppdatering av nye navn på noen av ensemblene gjør NRKs søkefunksjon til dels ubrukelig.

Samtidig som jeg har konsentrert meg om «Messing og treblås», har andre meningsfeller gransket spillelister og innhold i blant annet «Musikkfrokost» de siste ukene. En ting er sikkert; det er ikke bare jeg som sier at det er nok nå. Makan til oppbacking som jeg har fått den siste uka, har jeg aldri opplevd. Dugnadsinnsatsen har avdekket at i løpet av de siste 10 ukene er det blitt sendt i gjennomsnitt 7 minutter musikk pr uke med ulike musikkorps i «Musikkfrokost». Det utgjør godt under 1 prosent av sendetida. Det som spilles er ikke representativt med tanke på hvilke klassiske verker som musikkorpsene av i dag beskjeftiger seg med. Jeg legger merke til at NRK skryter av å ha 40 musikkstykker på spillelista. Det er mulig at NRK synes det er et imponerende tall. For oss i Hærenes musikkorps er det omtrent det vi skal framføre under Festspillene i Nord-Norge om en drøy måneds tid.

Det er hyggelig å høre at NRKs musikksjef gleder seg til å gå bak Oslo Janitsjar sammen med resten av familien. Jeg håper imidlertid at barna dine får lov til å oppleve hva hovedstadens korps har å by på noen av de 365 andre dagene fram til neste grunnlovsdag. Hva med å sjekke ut hva mine utmerkede kolleger i Forsvarets stabsmusikkorps har på programmet 24. august ved Karpedammen på Akershus festning? Der serverer de et dypdykk i Earth, Wind and Fires univers sammen med Ole Børud, Frode Vassel og Marianne Penta. Jeg garanterer at dere ikke kommer til å gå skuffet derfra.

Bilde: Innleggsforfatter sammen med glade skolekorpsmusikanter i anledning konsert med Borkenes skolekorps og Hærens musikkorps høsten 2018. Foto: Tom Helstad. (For ordens skyld gjøres det oppmerksom på at det er innhentet tillatelse fra de foresatte før publisering)

Det er nok nå, NRK!

Jeg er egentlig ikke forbauset. 45 år som korpsmusikant, både som amatør og profesjonell, bør være nok til å vite at statskanalen ikke evner å omtale musikkorpsbevegelsen med respekt. I bunn og grunn omtales ikke musikkorpsene i Norge i det hele tatt, med ett unntak: 17. mai-sendinga. Hva ville 17. mai vært uten skolekorps, amatørkorps, Forsvarets profesjonelle korps og HM Kongens garde? Med en lydkulisse av Gammel Jegermarsj, alskens andre marsjer og jublende barn får korpsene som sveiper over TV-skjermen, 30 sekunders oppmerksomhet. Stiftelsesår, antall medlemmer, uniformer. På småstedene finner dere fram kuriosa om stort og smått. Alt som må til for å fylle dagen med prat.

Hva med ellers i året? Hva sier og skriver dere om oss da? Jeg har de siste dagene prøvd å finne ut hvordan dere har omtalt korpsene på de ulike sendeflatene dere disponerer. Jeg søkte for eksempel på «Musikkorps» på www.nrk.no, og det som kom opp, er sørgelig lesing. Av de 20 øverste sakene er én fra i år (den skal jeg komme tilbake til), ni fra i fjor og fem fra hvert av de to foregående årene. Det er mye elendighet å lese om i disse sakene. Flystreiken til Norwegian i fjor, for eksempel. Det er selvsagt grusomt for de skolekorpsene som fikk ødelagt korpsturene de hadde spart til i mange år, men er det virkelig den eneste vinklinga hvor man kan la et musikkorps inneha hovedrollen?

Mange av sakene er også knyttet til nedleggingsspøkelset som truer Forsvarets korps med jevne mellomrom. Mer negativitet der, altså. Elendige øvingsforhold, dårlig veistandard og mangel på korps er andre stikkord. Et og annet unntak er det heldigvis. NRKs medarbeider i Harstad, Nils Mehren, har ved flere anledninger, seinest høsten 2017, laget fine reportasjer om det vi i Hærens musikkorps driver med. En av reportasjene hans ble til og med sendt på Dagsrevyen en fredagskveld. Andre lokalkontor har sikkert sine trofaste slitere som lager fine korpsrelaterte reportasjer, men jeg sliter med å finne dem.

På NRK TV er det heller ikke mye å rope hurra for. En 30 minutters episode i serien Musikkpuls fra 2013 og en dokumentarserie om Eikanger-Bjørsvik Musikklag fra 2011 er det mest åpenbare, men det er seks år siden den ferskeste serien ble sendt. Jeg hadde imidlertid litt høyere forhåpninger til 2018 enn vanlig. Tross alt var det utropt til Musikkorpsenes år av kulturministeren, og Regjeringen ga fem millioner i tilleggsbevilgninger

Det startet lovende. Allerede 17. januar 2018 var «Norge nå» viet korpsbevegelsen. Eikanger-Bjørsvik Musikklag, europamestere for brassband i 2017, var hovedkorps, så her var det virkelig mulighet til å vise hva et elitekorps er i stand til å spille. Det var imidlertid Gråblåserne, et nystartet aspirantkorps for voksne, som var mest i fokus. Du trenger ikke være fagutdannet i musikk for å skjønne at nybegynnere ikke akkurat låter så fint. I tillegg var det mye snakk om vaffelrøre og dugnadsinnsats. Ut fra det jeg opplever som mangeårig kulturskolepedagog med elever som driver med både korps og fotball, håndball eller langrenn, er dugnadsbelastningen vel så stor, om ikke større i idrettslagene. Hele sendinga ble en flau oppvisning i fasttømring av eksisterende fordommer mot korpsene. Ekstra frustrerende er det at tilsvarende dugnadsinnsats innen idretten premieres med utdeling av prisen for «årets ildsjel» under idrettsgallaen på direktesendt tv, midt i beste sendetid, i begynnelsen av januar hvert eneste år.

Hva skjedde så resten av året? Min arbeidsplass, Forsvarets musikk, fikk en drøy time i desember. Sett i betraktning av at dette var et 200-årsjubileum for en av landets eldste og største kulturinstitusjoner, er det i hvert fall helt åpenbart for meg at det skulle bare mangle om ikke vi fikk noen minutter i allmennkringkastingens rampelys. Sist Hærens musikkorps spilte på norsk tv var forresten i 1989. Norsk Militær Tattoo fikk også sine tilmålte minutter, men dette arrangementet er ikke representativt for hva norske korps driver med. På radio ble det satt av 30 minutter til «Treblås og messing» en gang i uka, en programpost som har gått noen år. Ellers var det fint lite.

Prikken over i-en satte dere sist fredag da Fredagspanelet på NRK P2s Nyhetsmorgen skulle debattere temaet «Er korpsmusikk vakkert?». Å finne noen som er villig til å snakke dritt om korpsbevegelsen er ikke vanskelig. Det er bare å velge ut en oppmerksomhetssyk person som er villig til å si hva som helst for en dag i rampelyset. Akkurat hva denne personen greide å vrenge ut av seg, bryr jeg meg ikke så mye om. Det som imidlertid gjør meg eitrende sint er hvordan redaksjonen avslører sin kultursnobbethet overfor en bevegelse med mer enn 60000 medlemmer spredt utover hele landet, og sin kunnskapsløshet om hva begrepet korpsmusikk rommer. Hvordan ville det tatt seg ut om fotballkommentatorer ble servert spørsmålet: Er knøttefotball god idrett? Eller at langrennsekspertene skulle diskutere barneskirenn?

Det var nemlig på dette nivået det ble debattert. Grunnlaget for debatten var det korpsene gjør på 1. og 17. mai. To dager av et helt år! Det låter kanskje ikke helt konge av et skolekorps i regn og minusgrader, men det gjør det av Smørås skolemusikk. De ble nummer tre i ungdomsklassen i årets Europamesterskap for brassband. Det gjør det også av Småbispan – Bispehaugen skolekorps som fikk delta i den store paraden i Washington DC på USAs uavhengighetsdag i 2015. Fikk dere forresten med dere prosjektet «Lyden langs leia» i 2018 hvor skolekorps i Harstad, Vesterålen og Lofoten reiste med Hurtigruta og ga utenlandske turister en opplevelse de aldri vil glemme? Dette er en bitteliten brøkdel av de skolekorpopplevelsene dere overser.

Hva med de nasjonale mesterskapene? I Trondheim arrangeres det NM for janitsjarkorps hvert år. I 2019 deltok 113 korps med 5456 deltakere. Dette greide dere glatt å overse. I Brassband-NM i år vant Eikanger-Bjørsvik, og de kunne dermed delta i EM for tredje år på rad. Det ble heller ikke lagt merke til av dere.

Og før dere begynner å tro at alt dreier seg om konkurranse og mesterskapstitler; det arrangeres konserter over en lav sko gjennom HELE året. Nyttårskonserter, temakonserter, korpsstevner med særkonserter, adventskonserter. Det spilles på sykehjem, utenfor sykehus, på kjøpesenter, fotballkamper og på andre lokale arenaer. Da har jeg ikke engang begynt på det vi i Forsvarets musikk driver med.

Det er nok nå, NRK! Jeg forventer at dere viser dere allmennkringkasterstatusen verdig og sørger for at korpsinteresserte lyttere og seere får et godt tilbud. Jeg forventer at dere slutter med den overfladiske og negative dekninga, og i stedet framstår som en seriøs formidler av alt korpsbevegelsen står for. Still gjerne kritiske spørsmål, men sørg for å basere spørsmålene på faktisk kunnskap framfor journalistenes inngrodde fordommer.

(Bilde: fra Kanebogen skolekorps’ 55-årsjubileum høsten 2018)