Kategoriarkiv: øyeblikk

FEST OG ANNET FANTERI (KORONANOTATER – DEL 2)

«Det meste til festen» sto det på det eneste skiltet jeg gikk forbi, da jeg måtte inn til sentrum i min kommende hjemkommune i løpet av uke to i lockdown. Selv om verden står på stedet hvil, førte et høyst velkomment hussalg midt i uke én til at papirer måtte undertegnes. Av hensyn til megleren måtte hjemmekontorantrekket byttes til noe mer bymessig. Strengt tatt var det ingen som kunne bry seg, bortsett fra nettopp megleren. Bylivet ved lunsjtider denne onsdag formiddagen var ikkeeksisterende, og selv om jeg dro på smilebåndet av den håndskrevne plakaten på fortauet, er det enkelt å forstå den følelsen av fortvilelse som enhver forretningsdrivende i en by, hvor livet er satt på pause, må kjenne disse dagene. Jeg vil jo gjerne kunne gå innom sjappa med festlige festrekvisitter når livet normaliserer seg, men jo lenger verden ser seg nødt til å be oss holde avstand, jo mindre sannsynlig er det at det kommer til å skje.

Ellers er det liten grunn til festivitas her i gården. Snøbygene står i tettere kø enn Korona-viruset (min kommune har null registrerte smittede, mine nye hjemkommune har fire). Utepils er et begrep vi her nord ikke bryr oss om å forholde oss til på et par måneder. Søringene påstår at det laver ned i sør. Hallo? Dét gidder jeg i hvert fall ikke å kommentere. Ellers registreres det at enkelte sørpå kjører kakefest. Vi her nord sparer det siste til de riktig store begivenhetene, de som virkelig er verdt å feire. Å invitere til fest med århundrets løftebrudd som årsak, burde vært forbigått i stillhet i disse dager. Sånn sett har det vært befriende lite spillerom for PR-kåte politikere, ute av posisjon, og med dertil hørende ekstremt markeringsbehov, de siste ukene.

Jeg må imidlertid innrømme at hverdagen ikke går helt ihop uten et lite innslag av festivitas. Samme dag som hussalgskontrakten ble undertegnet, var et besøk på den statlige vinsjappa nærmest obligatorisk. Jeg venta pliktskyldigst ved inngangen (max fem kunder inne), holdt minst en meter avstand (gjeldende FORHOLDSREGLER, ikke forhåndsregler, ved besøket) og droppa pose på flaskene for å unngå unødig kontakt med eventuelle smittekilder. Idet jeg tæppa kortet (selvsagt av smittevernhensyn) og forberedte meg på å taste inn PIN-koden ettersom beløpet oversteg 500 kroner, slo den interne immunkontrollen inn. Burde jeg kanskje valgt en billigere vin?

(Koronanotater – del 1 finnes offentlig tilgjengelig på min facebookprofil om du orker å bla deg nedover)

Ett sekund fra eller til

Klokka er 13:33 fredag 10. mai. Jeg sitter og snakker med en tidligere kollega i telefonen når det kommer inn et anrop til. Jeg overser det og bruker den tida som trengs for å avslutte samtalen på en hyggelig måte. I mellomtida har det kommet inn en SMS. Jeg blir varm og kald på en gang, og pulsen farer i været. «Hei. Dette er Anja Naper fra Dagsnytt 18 i NRK. Ringte deg fra 21 xx xx xx. Vi sonderer terrenget for en debatt i kveldens sending om innlegget ditt om korpsbevegelsen som blir «diskriminert». Har du mulighet til å ta en prat? Alt godt fra Anja, NRK». Dagsnytt 18! De nyhetsjournalistene som jeg har størst tiltro til, de eneste debattene jeg orker å lytte til på grunn av høyt saklighetsnivå, og nå vil de snakke med meg?

Les mer Ett sekund fra eller til

Lang dags ferd mot suksess

Audun Iversen kom hjem til Harstad for å synge under Contrasto-festivalen. Harstad Tidende fikk være flue på veggen gjennom Auduns mest intense dag i hjembyen.

12:30

LUFTETUR: En spasertur i nærområdet og prat med gamle kjente, her Kåre Torvanger, er noe av oppladningen til konsert. Alle foto: Inga Helene Juul

Det er 30 minutter til konsert, og folk strømmer til Støperiet. Audun er ikke å se. – Han har gått seg en tur, sier pianist Nils Mortensen. Borti gata kommer sangeren rolig mot oss. – Det her e tidlig for oss operasangera, innrømmer han. Det tar tid å varme opp sangmusklene for å prestere på topp, og dagens program med Robert Schumanns Dichterliebe som hovedverk krever ekstra finstemt teknikk og fleksibel stemme. Forut for denne dagen ligger timevis med øving hver for seg før de to musikerne møttes til første felles øvelse for to dager siden. I løpet av to prøver har de funnet musikalsk form og uttrykk, og det på et program du må reise langt herfra for å oppleve maken til. En spasertur i hjemlig nordnorsk luft gjør de siste forberedelsene komplette. Audun gjør forresten svært få rene konserter i løpet av et år, så det er ingen overdrivelse å si at harstadpublikummet er utrolig privilegert.

Før konsert rekker Audun også en telefon til bror Bård. Lagoppstillinga til Tottenham er tema. Uheldigvis begynner helgas kamp mot West Ham midt under konserten, men Audun er alltid med favorittlaget, i hvert fall i ånden. De to brødrene tar seg god tid til å diskutere kampen før Audun må prioritere musikken for ei stund.

Les mer Lang dags ferd mot suksess

Musikkens makt

jammet i leiren
Faksimile: Harstad Tidende lørdag 5.juni 1999

Åsegarden, juni 1999. Kosovo blør, og krigstrette mennesker på flukt har fått ly bak portene til den tidligere militærleiren like utenfor Harstad en knapp måned tidligere. På jobben diskuteres det. – Kan VI gjøre noe for flyktningene? Gi dem et blaff av normalitet i hverdagen? Planer legges om, og publikum i nabobygda må vike til fordel for asylantene. Det plukkes musikk fra ukas repertoar. Noe for de voksne og litt for barna. Et par marsjer tar vi også med oss.

Les mer Musikkens makt

En helt vanlig dag i Kvæfjord…

… kan det neppe kalles. Torsdag 13.august fikk kommunen vår besøk av både Hans Majestet Kongens Garde og syklistene i Arctic Race of Norway. Dagen ble en fest av de sjeldne. Her er noen glimt.

An ordinary day in Kvæfjord is not what you can call that day. Thursday August 13th both HM the King’s Guard and the cyclists competing in Arctic Race of Norway visited our community. It became a party to be remembered. Here are a few glimpses from the day. 

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Tilværelsens uutholdelige omtrentlighet

Det siste jeg gjorde i går kveld var å sjekke bussruta. Joda, bussen skulle gå fra holdeplassen rett nedenfor huset mitt. Skoleruta ble også sjekket, bussen går nemlig ikke når det er skolefri. Men alt var i skjønneste orden. At den ikke kom forrige gang jeg skulle ta den, måtte skyldes at jeg var sent ute. Ettersom jeg på mitt mest våkne om kvelden, er det å skulle rekke en buss klokka 07.34 en bragd.

Les mer Tilværelsens uutholdelige omtrentlighet