Klokka er 13:33 fredag 10. mai. Jeg sitter og snakker med en tidligere kollega i telefonen når det kommer inn et anrop til. Jeg overser det og bruker den tida som trengs for å avslutte samtalen på en hyggelig måte. I mellomtida har det kommet inn en SMS. Jeg blir varm og kald på en gang, og pulsen farer i været. «Hei. Dette er Anja Naper fra Dagsnytt 18 i NRK. Ringte deg fra 21 xx xx xx. Vi sonderer terrenget for en debatt i kveldens sending om innlegget ditt om korpsbevegelsen som blir «diskriminert». Har du mulighet til å ta en prat? Alt godt fra Anja, NRK». Dagsnytt 18! De nyhetsjournalistene som jeg har størst tiltro til, de eneste debattene jeg orker å lytte til på grunn av høyt saklighetsnivå, og nå vil de snakke med meg?

Tidligere på dagen har en av kollegene mine spøkt med at Debatten kom til å ringe meg. Mitt blogginnlegg med sterk kritikk av NRKs dekning av musikkorpsene i Norge har hatt skyhøye lesertall, det nærmer 20000 visninger, og både Harstad Tidende og Nordlys har publisert det på sine debattsider. Jeg ler det bort. Sier at er det én ting jeg har bestemt meg for, så er det å aldri stille opp i direktesendt debatt, all den tid jeg er sikker på at jeg aldri vil komme i posisjon til å være aktuell for noe sånt. Nå er jeg plutselig der allikevel.

Jeg ringer tilbake, litt ubekvem. Anja er hyggelig, og jeg hører hun tar notater mens jeg prater. Jeg sier at jeg vil vente på leserbrevet som musikksjef Knut Henrik Ytre-Arne skrev om i e-posten jeg fikk dagen før. Vi legger på, men det går ikke lenge før jeg får en ny SMS. «Hei igjen. Hvis det er OK for deg, legger jeg saken inn i arkivet og skriver at det er en mulig debatt etter at NRK-ledelsen har svart? Eller ville du ikke stille opp i debatt i noe tilfelle? Alt godt fra Anja». «Det må du gjerne gjøre» svarer jeg. En drøy time etterpå oppdager jeg leserbrevet fra Ytre-Arne. Leser fort gjennom og ser med en gang at dette må det svares på.

Helga går med til å gå gjennom serien «Messing og Treblås». Telle opp opptak, sortere den sparsomme informasjonen. Jeg har skrevet mange nok ingresser til at jeg ser at dette er tynt, veldig tynt. Stanger hodet i veggen, sliter med formuleringene. Sover dårlig natt til søndag, men hodet får hvilt, og jeg ser veien ut av uføret. Bruker dagen på å finslipe teksten. Samboeren min nileser. Han er nøye, og vi diskuterer fram og tilbake. Søndag kveld legger jeg ut svaret til Ytre-Arne på bloggen min.

Mandag sitter jeg på jobb. I en kort pause ser jeg at Odd Nytrøen fra Dagsnytt 18 har ringt og sendt SMS. De kan ikke ringe en musiker mellom ti og to, tenker jeg ergerlig. Det gir jeg også uttrykk for når jeg endelig kan ta fram telefonen ved ettida. Jeg spør om de har lest mitt siste innlegg. Det har de ikke. Uansett blir det ikke aktuelt med noen debatt før på tirsdag.

Tirsdag kommer. De ringer tilbake, De har lest og vil ha debatt samme kveld. Jeg avlyser alle elever, og setter meg på møterommet på jobb for å forberede meg. Skriver ut NRK-plakaten, noterer, sorterer argumenter. Får beskjed om at det blir TV-bilder også. Og jeg som ikke har med hårbørste engang!

NRKs studio i ligger i Harstad kulturhus, samme bygning som jeg jobber. Jeg er på plass klokka 18. Får mikrofon, og headset tilkoblet telefonen min. 18:06 ringer jeg opp Dagsnytt 18-studioet. Hører Jonas Gahr Støre og Siv Jensen snakker fortere enn jeg kan tenke. Prøver å slappe av, og ser ut på Vågsfjorden med fjellene på Rolla som siktepunkt. Jeg ser ikke hva som skjer i Oslo, men tenker at de har definitivt ikke så fin utsikt som jeg har. Har sjefene i NRK noengang sjekka den? Revidert statsbudsjett er ferdig debattert for denne gang. Nå diskuterer fiskeriministeren og et par andre debattanter turistfiske i nord.

Så er det min tur. Jeg hører «Gammel Jegermarsj» på øret. Jaja, tenker jeg. Det er vel den eneste de har. Hadde det vært opp til meg, hadde jeg valgt «Gamle Halden». Oscar Borgs perle av en marsj står ikke tilbake for noen av de marsjene du hører under nyttårskonserten fra Wien. Idet musikken tones ned og jeg venter å høre stemmen til Espen Aas, skjer det et eller annet. Linja blir brutt, jeg får bare opptattsignal! Fra det andre rommet hører jeg at presentasjonen av korpskritikken er i gang. Heldigvis har jeg 32 års erfaring med direktesendinger, ikke i radio, men på konsertscenen, så jeg greier å la være å få panikk. Jeg plukker opp telefonen, finner anropslista og ringer en gang til. Espen Aas er tilbake på øret tidsnok til at jeg kan høre at han introduserer meg.

Debatten går som den må gå. Synes jeg greier meg ganske bra, til tross for både manglende hårbørste og debatterfaring. Konstaterer at min meddebattant stiller med ferdig skrevet manus. Når jeg skal begynne på kanskje det viktigste, at NRK ikke vet forskjell på amatørkorps og profesjonelle korps, er tida ute. Litt ergerlig, men Ingerid Nordstrand vil jo ta en kaffe med meg. Det begynner å bli knapt med tid før sommeren, så jeg sliter litt med å komme meg ned til Oslo. Kanskje hun kan komme nordover i stedet? Under Festspillene i Nord-Norge muligens? De fleste dagene under festivalen er jeg dobbeltarbeidende, men siste fredag har jeg kun generalprøve på formiddagen før konsert i Storsalen. Kaffen på Café 4Roser er slettes ikke verst. Det må da la seg gjøre? Da kan hun få sjekka ut både utsikta fra studio, prata med meg og oppleve norske og russiske offiserer, riktignok med musikk foran graden, opptre på samme scene. Sjefen min er en nokså grei kar, så han ordner sikkert konsertbilletter. Om ikke det er interessant for Messing og Treblås, så burde det i hvert fall være interessant for nyhetsavdelingen.

Illustrasjonsbilde: Utsiktsiktsbilde fra verandaen hjemme i Kvæfjord. Utsikta fra NRKs studio er nesten like fin. Foto: Tom Helstad