– Er du lettet nå, spurte en bekjent noen timer etter regjeringens framlegging av Langtidsplanen for Forsvaret, hvor min arbeidsplass er blant dem som er foreslått videreført. Jeg har måttet tenke meg om noen dager for å kunne sette ord på følelsene mine. Lettelse er ikke noe jeg kjenner, jeg er derimot forbanna!

Jeg er forbanna fordi Forsvarets musikks eksistens nok en gang er tema for innsparinger på forsvarsbudsjettet på promillenivå.

Jeg er forbanna fordi regjeringa setter til side et enstemmig stortingsvedtak fra 2009, som sier at Forsvarets musikk er verdt å bevare, og til og med skal videreutvikles og utbygges.

Jeg er forbanna fordi regjeringa velger å lytte til McKinsey – et utenlandsk konsulentselskap uten kjennskap til norsk kultur og tradisjon (og de innrømmer det selv), og som synes det er helt greit å sende mesteparten av firmaoverskuddet ut av landet for å slippe norsk skatt.

Jeg er forbanna fordi det stadig vekk avdekkes sløseri på høyt nivå av sentrale forsvarsrelaterte etater. Bare i mai i år dokumenterte Aftenposten unødig pengebruk på nivå med det man forventer å spare på ett år ved å omorganisere Forsvarets musikk.

Jeg er forbanna fordi regjeringa ikke ser at vi bringer Forsvaret ut til HELE folket. Fra de aller yngste til de aller eldste. Fra Kvæfjord til Dverberg til Berlevåg til Korgen til hvilket som helst sted i landet som vil ha oss på besøk.

Jeg er forbanna fordi regjeringa ikke anerkjenner forsvarsviljen vi skaper. Det hjelper ikke med all verdens forsvarsevne dersom ingen er villige til å forsvare landet.

Jeg er forbanna fordi regjeringa går i Den Islamske Stats fotspor og vil knuse kulturminner uten å løfte et øyelokk. Riktignok er vi ikke flere tusen år gamle, og vi er heller ikke bygget i stein. Hadde vi forresten vært det, hadde vi for lengst vært fredet av Riksantikvaren.

Jeg er forbanna fordi regjeringa presenterer en tekst om Forsvarets musikk som ikke henger sammen og som bærer preg av klipp og lim fra ulike utvalgsrapporter.

Jeg er forbanna fordi regjeringa nekter å se viktigheten av vår innsats ut mot det sivile samfunnet, og dermed satser på et framtidig Forsvarets musikk med kun seremoniell tjeneste, med den konsekvens at det frarøver institusjonen mulighet for samarbeid med andre kulturinstitusjoner.

Jeg er forbanna fordi jeg må sette livet mitt på vent for tiende gang. Allerede året etter at jeg begynte å jobbe i 1987, kom første nedleggingsforslag. Siden har de kommet med jevne mellomrom.

Jeg er forbanna fordi vi utsettes for umenneskelig press. Vi har måttet forholde oss til det ene forslaget verre enn det andre gjennom det siste året, uten mulighet til å kommentere eller kjempe imot i en lang periode. Samtidig forventes det at vi skal prestere på toppnivå, lik en idrettsutøver av ypperste klasse.

Jeg elsker jobben min. Jeg vet at det jeg gjør er viktig for Forsvaret. Jeg vet også at altfor mange ikke har peiling på hva det er vi driver med, men allikevel tar avgjørelser om oss som de ikke skjønner konsekvensen av. Er det rart jeg er forbanna?

(Foto: Tom Helstad)