Ode til en videregående skole

Da jeg var lita, var jeg et rart barn. Det vil si, på utsida var jeg som alle andre. Kanskje litt stor for alderen? Tynt blondt hår i fritt fall ga ikke noe håp om frisyre som Anita Hegerland på plateomslagene, og brillene kom på nesen min lenge før noen andre på min alder kunne smykke seg med nettopp det, men ellers var alt helt som normalt. Det var på innsida at jeg var rarere enn mine jevnaldrende, for på ett eller annet tidspunkt før skolestart grep den klassiske musikken meg. I platesamlinga hjemme, som i hovedsak besto av datidas populærmusikk og slagere fra 50-tallet, fantes det et par 45-plater med blå etikett. Grieg sto det på den ene, Mozart på den andre. Jeg var solgt.

Continue reading Ode til en videregående skole