Kategoriarkiv: meninger

Intet nytt fra Vestfronten

Det er traurige tider for seiershungrende journalister for tiden. Rio-OL ble ikke den medaljefesten som håpefulle idrettsledere og entusiastiske journalister hadde håpet på og drømt om. Først etter Kygos tre minutter med miming under avslutningsseremonien kunne man endelig snakke om en norsk seier og en utøver i internasjonal toppklasse.

På denne siden av Atlanteren er det heller ikke mye å skryte av, bortsett fra orienteringsløperne våre da. De sanker gull i de svenske skoger for tiden, og da er det ikke multer jeg snakker om. Det blir imidlertid borte i støyen om astmamedisin, skiløpere og fotballspillere på vei opp, ned, bort eller vekk.

Derfor ble jeg så glad i går kveld da en liten fugl (mulig det var en Facebook-venn) sang henrykt om en norsk vinner i en internasjonal konkurranse. Endelig, tenkte jeg. Her har vi en vinner som det er verdt å ofre spalteplass på. I morges tok jeg med meg kaffekoppen inn på kontoret for å lese vinnernytt på stor skjerm. Bilder av jublende utøvere og seiersintervjuer tar seg langt bedre ut på 27-tommeren enn på et lite nettbrett. Continue reading Intet nytt fra Vestfronten

Skjønnhetstips fra bassklarinettkrakken

Høsten nærmer seg. Det er på tide å henge bikinien inn i skapet, evt selge den på bloppis for å gi plass til høstkolleksjonen til Victoria’s Secret (man må jo for guds skyld ikke bli sett med de samme bikinene på Seychellene som på Gran Canaria). Da kan man også dukke ned i de glossy magasinenes guider til hvordan få et vellykket liv denne høsten. Selv greier jeg ikke helt å ta til meg alle de glansede overflatene enhver artikkel man leser i «Tara» – som visstnok skal være for oss over 40 – er utstyrt med. Helt i målgruppa til «Vi over 60» er jeg vel heller ikke, ettersom jeg fortsatt er under 50. Derfor tenkte jeg å komme med noen skjønnhetstips fra mitt ståsted, i krysningspunktet mellom «skjønnhet kommer innenfra» og «dette har jeg ikke gjort før, så det får jeg nok sikkert til». Continue reading Skjønnhetstips fra bassklarinettkrakken

Etterspill

Siste pianotangent er trykket ned, og støvet kan atter legge seg på kirkebenkene i Lofoten. Lofotposten har lagt ut anmeldelsen fra gårsdagens avslutningskonsert foran betalingsmuren. Link finner du her. Kudos til dem! Gi dem gjerne tilbakemelding på at dette vil vi ha mer av, og om så betale for det. Sleng gjerne på hashtaggen #kulturselger.

Vi har et par dager til her i Henningsvær til å fordøye de siste konsertene, mens vi vandrer rundt i det idylliske fiskeværet, ser på samtidskunst og drikker vin (som oppegående middelaldrende kulturinteresserte samboerpar gjør når de er på storbyferie). Det er verdt å skrive noen ord om samtidskunstarenaen her. Venke Hoff og mannen Rolf har gjennom 30 år hatt en stor lidenskap for samtidskunst. De har etter hvert opparbeidet seg både stor kunstsamling og enormt kontaktnett i kunstverden. For ti år siden kjøpte Venke den gamle kaviarfabrikken her på stedet, i første omgang for å unngå at den ble revet. Bygget er sakte, men sikkert renovert, og i 2013 ble Kaviar Factory åpnet som utstillingshall for samtidskunst. Den gang skrev jeg en artikkel for Harstad Tidende, og den finner du også her på bloggen under Kunst. I år er det en utstilling med kvinnelige samtidskunstnere fra hele verden. Dersom du føler at samtidskunst ikke er din greie – stikk innom allikevel. Venke har massevis med kunnskap som hun har delt villig med meg, og jeg er sikker på at dersom du går inn dørene med åpent sinn, så vil du ikke gå uberørt derfra,

Continue reading Etterspill

Mahler og måsene

(OBS: lang tekst. Beregn fem til ti minutter av livet ditt)

Å bråbestemme seg for å gå på konsert her i Lofoten fungerer dårlig. De aller fleste konsertene foregår for langt unna basen vår, Henningsvær, til at Mannen ville sagt: sleng på deg perlekjedet, kjære, og så spaserer vi bort på konsert. Mannen ville uansett aldri sagt noe sånt, ettersom jeg ikke eier et perlekjede. Ikke har jeg lyst på et heller, for den saks skyld.

Det er forresten befriende få perlekjeder å se blant publikum her i Lofoten, det samme gjelder Chanel-drakter. Tykk fleece, regnjakke og gode sko er stort sett kleskoden; nordnorsk sommer og søringsommer er ikke i nærheten av samme sak. Det er dårlig med arenaer utenfor konsertlokalet/kirka å vise seg fram i – barservering i våpenhuset, liksom. Dessuten skal man jo hjem igjen, og da er bil eneste alternativ. For å gjøre det til noe mer enn bare en konsert, må man svinge av E10 på Leknes og bestille pølsemeny på Esso. Det er forresten slettes ikke det verste du kan gjøre når Mannen gjennom snart 23 år fortsatt er mannen i ditt liv og er like glad i musikk, fotografi og Lofoten som du selv er.

Continue reading Mahler og måsene

Flygel i fjæra

Jeg digger digitale leksikon. Side opp og side ned tettpakket med kjapp viten, for eksempel om Vestvågøy. Den ligger på plass 234 på lista over kommuner i Norge og er den mest folkerike i Lofoten. Den har sykehus på Gravdal, hurtigruteanløp i Stamsund, flyplass på Leknes, fem kirker, et vikingmuseum og fire offentlige konsertflygler.

Du leste riktig. Fire flygler i en kommune uten kulturhus og med 11038 innbyggere. Er flygeltettheten like høy i Oslo, finner du 232 førsteklasses instrumenter som ikke er i privat eie, innenfor kommunens grenser.

Continue reading Flygel i fjæra

Bloggdronninger og andre divaer

I forrige uke registrerte jeg bloggen min på blogglisten.no. Dette er en liste opprettet av Nettavisen, hvor norske brukere og sidevisninger telles, og topplister publiseres. I dag kunne jeg konstatere at mitt siste utbrudd ga bloggen min plass 50 på gårsdagens liste over Norges mest leste. For de av dere som ikke er så bevandret i monarkiet Blogglandia, skal jeg gi dere en kjapp innføring.

Continue reading Bloggdronninger og andre divaer

Om Donald Duck, mindfulness og terningkast

Det er mangt å lese om når man klikker seg rundt på det store internettet. Kulturjournalistikk, for eksempel. Det er så få som leser kulturstoffet, hevdes det. Det lønner seg ikke å skrive om kultur, for kulturjournalistikk koster, og hvem skal betale det? Så da er det ikke så rart at jeg sitter her mutters alene med pressepasset påskrevet oppe på galleriet i Stamsund kirke og ser utover fullsatte benker en tidlig julikveld. Hadde det ikke vært for to lokalavisslitere som gir meg selskap før konsertstart, ville denne opplevelsen gått over i evigheten uten så mye som ett ord i media.

Hvorfor skal man skrive om en klassisk konsert helt i utkanten av utkanten? Lofoten er ikke akkurat Norges navle, men mer en blindtarm sett fra sentrale avisredaksjoner. På denne dagen hadde riksmedia tross alt skrevet side opp og ned om en nordnorsk artist og kjæledegges avlysning av en konsert i landsdelen tre uker fram i tid, så da har man jo for så vidt tatt et distriktsansvar.

Continue reading Om Donald Duck, mindfulness og terningkast