Abisko
Turiststasjonen i Abisko har langt mer å tilby enn en seng å sove i.
Det er langt mellom husene langs E10 etter at «Söta bror» har overtatt ansvaret. Såpass langt at en utmerket matopplevelse i nærmeste framtid er det siste du forventer, når hyttegrendene i Riksgränsen og Björkliden passeres i god fart. Allikevel er du kun minutter unna. På turiststasjonen i Abisko diskes det hver dag opp med en tre-retters meny, akkompagnert av et anstendig utvalg godt drikke som passer til.
Pedra de Guaratiba/Rio de Janeiro
Marit Rødland fra Borkenes og andre norske kvinner bidrar til at barnehjemsbarn i Rio de Janeiro blir stelt, klemt og sunget for.
– Der har vi den lille snella. Er du blitt SÅ stor? Kvæfjordkvinnen Marit Rødland smiler mot Carolain (8 mnd), ei mørkhåret jente som sitter i en av lekegrindene i oppholdsrommet på barnehjemmet i Pedra de Guaratiba, fem mil vest for Rio de Janeiros bykjerne. Klokka er litt over halv ni en mandag morgen i slutten av februar, og temperaturen ute er allerede over 25 grader. Inne sørger imidlertid et stort antall vifter for at varmen er utholdelig for de åtte barna fra sju måneder til ett år som bor her for tiden.
Fredrik Vahl (9) finner sopp lettere enn de fleste, og han vet godt hvilke som kan spises og hvilke som må stå igjen urørt.
Den skal tidlig krøkes som god soppfinner skal bli. Fredrik er veteran. Han begynte for to år siden. Når pappa og matmann Håkon Rønning Vahl finner fram kurv og kniv, er femteklassingen kjapt ute av godstolen foran TV-en i hytta et lite stykke nord for Harstad. Lillebror Linus (7) er ikke like gira, men forlater motstrebende husken og blir med for å finne skogens høstgull.
Henningsvær
Du trenger ikke reise langt for å oppleve internasjonalt anerkjent fotokunst. Det holder å kjøre til Henningsvær
En hvit murbygning troner majestetisk nede i fjæra, like før veien svinger inn i Henningsvær sentrum. Siden 1920 har den stått der, de første 70 årene som kaviarfabrikk og arbeidsplass for flere av fiskeværets fastboende. På nittitallet opphørte produksjonen, og lokalene ble stående tomme fram til 2006. Da kjøpte Venke Hoff fabrikken for å unngå at bygningen måtte vike for nye boliger. I Henningsvær er den nye eieren også kjent som ”Venke på Fyret”, ettersom hun og mannen, Rolf Hoff – investor og kunstsamler, har lagt ned enorme ressurser i å restaurere stedets fyr. Men hvor mye jobb kaviarfabrikken skulle kreve, hadde hun ingen anelse om.
Kammermusikkprestasjoner i verdensklasse under Lofoten Internasjonale Kammermusikkfest.
Anmeldelse
Hvor sentrum er, kommer an på hvem som definerer det. For de som lot kropp og sjel hvile blant benkene i Lofotkatedralen onsdag kveld, kunne ikke sentrum ligget noe annet sted enn aller lengst framme i kirkerommet. I over to timer ble den praktfulle trekirken verdens musikalske midtpunkt, da en perlerad av musikere, kronet med juvelen András Schiff, møtte hverandre og publikum i et følelsesladet og intenst program.
Når LO-leder Gerd Kristiansen (57) trenger et pustehull i den hektiske hovedstadshverdagen, finner hun roen i Fauskevåg.
Aldri vært hekta på stoff? Et besøk i en kjeller på Andøya kan være alt som skal til før stoffavhengigheten er et faktum.
Ikke langt fra der Andfjorden møter Norskehavet, ligger 8485 Dverberg. Det blå stedsnavnskiltet står som en taus soldat langs veien, uvillig til å avsløre tettstedets hemmeligheter til de som reiser forbi på vei mot Andenes. Mange svinger allikevel av og stopper foran det gamle kommunehuset, bygd i ei tid da innbyggerne mente at kommunesenteret i Andøy skulle ligge nettopp her. De fleste som kommer hit er kvinner som kjenner eventyret som kjelleretasjen rommer. Sesam, sesam knirker utgangsdøra, og plutselig er man inne i et tekstilt skattkammer, som ikke bare huser stofflig historie fra de siste femti år, men som også er en tidsreise tilbake til en tid da det å sy klær og gardiner var et vanlig husmoderlig ansvar.
Eventyret om Adly’s eventyrsalong på Dverberg startet i 2009, da Teaterklubb’81 kjøpte hele varebeholdningen til Adly Bergans stofforretning i Harstad, som hadde innstilt sin virksomhet året før. Den egentlige begynnelsen ligger lengre tilbake i tid, til 1963, da skreddersken Adly Bergan og søsteren Hanna åpnet butikk. De to søstrene solgte stoffer til enhver anledning, og opp gjennom årene bygde de opp et formidabelt varelager fra ulike epoker og til ulike formål. Adly og Hanna drev nøysomt, holdt aldri salg og satte heller opp prisene enn ned selv om etterspørselen sank. Intet ble kastet, så da de ivrige teateramatørene fikk tilslaget på hele varebeholdningen, rommet den mange skjulte skatter de færreste hadde anelse om.
– Se her! Dette er bare litt av det som lå i de 12 kassene med nylonundertøy vi fikk med på kjøpet. Anne Kari Spjelkavik drar ut en skuff i den gamle butikkinnredningen og plukker opp små plagg, som bare ved synet vekker til live mildt ubehagelige og klamme minner fra barndommen. I tillegg fikk de med 75 skinnjakker fra 70-tallet, silketørklær, alskens sytilbehør, hansker, belter og strikkeoppskrifter. Viktigst for teaterklubben var allikevel de 3000 stoffrullene. Anne Kari har vært sydame og kostymesjef i alle år, og mangt et besøk hos søstrene Bergan måtte til når nye forestillinger skulle settes opp. – Rein angst og beven for at det skulle bli borte for oss, er årsaken kostymesjefen oppgir for at vi skal forstå teaterklubbens satsing.
De to kjellerrommene er en fargemessig kaloribombe med mønster og stoffkvaliteter av alle slag. – Det er spennende når det kommer kunder fra Harstad som spør om vi har et stoff som Adly Bergan solgte for tjue år siden. Ofte har vi det fortsatt, ler Anne Kari. Møbel- og gardinstoffene er henvist til loftsetasjen. Der kan du også se de flotte kostymene som TK 81 har brukt i kritikerroste forestillinger i inn- og utland opp gjennom årene. Alle stoffene er til salgs, unntatt den siste meteren. Etter hvert skal alle stoffene skannes inn og danne grunnlag for et digitalt mønsterbibliotek tilgjengelig på nett.
Butikken holder åpent den første lørdagen i måneden, med unntak av juli måned. Da er dørene åpne hver lørdag. Kundene kommer gjerne langveisfra. Mange harstadværinger har lagt turen innom, nysgjerrig på hvordan det gikk med stoffskatten. Er du kunstner eller skuespiller kan du fritt handle stoff, knapper og tilbehør så mye hjertet lyster og lommeboka tillater. Vi andre må gå til anskaffelse av en stoffaksje, en bit stoff fra det opprinnelige varelageret satt i ramme, for å kunne meske oss med godsakene. Aksjesalget ble satt i gang for å skaffe nødvendig kapital til investeringa. Fortsatt er det aksjer tilgjengelig.
Adly’s eventyrsalong er definitivt en godteributikk for stoffsugne av begge kjønn, selv om kvinnene er i flertall. Men hva med de som har ektemenn og andre familiemedlemmer på slep? Som bryr seg katten om trådretning og mønsterbredde? Anne Kari har svaret klart. – Vi sender dem rett over gata til kafeen på Alveland eller til MC-museet like borti her. De har åpent samtidig med oss. En annen severdighet er bautaen over krigshelt, Kon-Tiki-farer og polarforsker Torstein Raaby, som trådte sine barnesko på Dverberg. Historien om han er imidlertid et helt annet eventyr.
Om Adly’s Eventyrsalong og Dverberg
Butikken holder til i kjelleren i det gamle kommunehuset på Dverberg, som ligger langs riksvei 82 mot Andenes, ca en time nordover fra Sortland. Du kommer dit med bil eller med buss fra Sortland. Buss fra Risøyhamn korresponderer med sørgående hurtigrute. Adly’s Eventyrsalong holder åpent fra 10 – 14 den første lørdagen i måneden. I juli måned er butikken åpen hver lørdag. For besøk utenom åpningstid, kontakt Anne Kari Spjelkavik: tlf: 986 91 188
En annen severdighet er Alveland, som er såpefabrikk, butikk og kafé med mulighet for overnatting – http://www.alveland.no. MC-museum finnes også på tettstedet, som var egen kommune fram til 1964, da Bjørnskinn, Andenes og Dverberg kommuner ble til Andøy kommune. Dverberg huser en vakker åttekantet tømmerkirke, innviet i 1843.
Oppdragsgiver: Harstad Tidende/Polaris Media
På trykk i Harstad Tidende, Troms Folkeblad, iTromsø og Framtid i Nord – lørdag 3.november 2012
