august | 2021 | Ord om

Per Heimly om bestevennen Ari Behn, bokutgivelsen og toeren på terningen.

Det er langt fra riksmedias redaksjoner til Duorga, eller Snubba som det står på kartet. 1421 kilometer for å være helt nøyaktig. Her, hvor 18 innbyggere, 32 sauer og et ukjent antall mygg holder til, har Per Heimly (49) akkurat lansert boka «Blodsbror». Boka om vennen Ari Behn, seg selv og vennskapet deres. Ikke én kjendisjournalist er å se; det er kun Harstad Tidendes utsendte og en kollega fra Narvik til stede. Sammen med snaut 50 publikummere på Snubba-dagen får vi med oss en av årets hittil mest omtalte boklanseringer. Været er etterlengtet upåklagelig, og de værbitte benkene utenfor Snubba grendehus duger fint som arena for pressemøter, spesielt for oss som ikke er vant til ståkete pressekonferanser, påfølgende kamp om intervjuobjekt og eksklusive uttalelser.

Symbolsk lanseringssted
Snubba er bygda Per Heimly vokste opp i. Her fikk han fikk sitt første fotoapparat, og herfra dro han allerede som 16-åring til hovedstaden. Det var også her han oppholdt seg da han snakket med Ari Behn for siste gang lillejulaften 2019, og hvor han fikk overbragt dødsbudskapet et par dager senere. Allerede da begynte prosessen. – Det er du som må skrive boka om livet mitt. Det er du som husker alt. Alt skal fram, både det gode og det onde. Det sa Ari til meg flere ganger, og seinest den siste dagen vi snakket sammen, forteller Heimly til HT. I og med at en del av handlinga foregår her i bygda, ble det fin symbolikk for forfatteren å ha verdenspremiere på boka her.

Mursteinsbok
Ikke mer enn 50 bilder. Det var beskjeden Heimly fikk fra forleggeren, – Det skal være en lesebok, ikke en billedbok. Heimly lo litt da han fortalte om dette til bygdefolket, og publikum lo med. En bok om et 25 år langt vennskap mellom en av Norges til tider mest omtalte personer, og en portrettfotograf som gjerne retter kameraet mot seg selv, trenger plass til det dobbelte. Gjerne mer. Sammen med bokas designer gikk han bak ryggen på forlaget. Heldigvis ble de tilgitt. Sluttresultatet er tykkere enn avtalt og veier et halvt kilo mer enn det som var planen. Ikke ble det noen begrensning på antall bilder heller.

VERDENSPREMIERE Hjemme i Snubba snakket Per Heimly for første gang offentlig om boka om Ari Behn og han selv, dagen etter at boka kom ut.

Artige og fine ting
Heimly mener boken kan ses på fra ulike vinkler. For det første er det en vanvittig interessant historie om et vennskap som går i bølgedaler. Den formidler, i tillegg til fotografens egen reise fra Snubba og ut i verden, også historien om Ari Behns liv. Et liv, som for Heimly fortoner seg nesten som et eventyr, vel og merke med en tragisk slutt. Per synes det er urettferdig at når noe så uvirkelig som et selvmord skjer, så overskygger selve handlingen hele livshistorien til personen. – Det som er viktig for meg, har vært å fortelle de artig og fine tingene vi opplevde, ikke bare den tragiske avslutningen. Det håper jeg at jeg har klart. Jeg synes det har blitt en fin bok, og jeg tror at folk vil ha mye glede av den.

Hel same til sammen
Seks bilder som Per Heimly har tatt av Ari, henger på en av veggene i grendehuset. Noen av dem er han selv med på. For eksempel forsidebildet på boka. Et litt Blues Brothers-aktig bilde fra den gang Ari var på sitt kuleste, mener Per. – Jeg er på vei ut mot høyre, men Ari stirrer rolig og rett i kamera. Det var litt sånn som livet vårt var på den tida. Ari hadde verdens beste tid, og han var utrolig imøtekommende med folk. Jeg var ikke det. Vi har alle våre feil og mangler, men vi utfylte hverandre på en god måte, forteller Heimly. – Ari og jeg var til sammen ett perfekt menneske. Han forteller videre at Aris farfar var samisk. Det betyr at han var kvart same. Heimly selv er trekvart. – Vi er en hel same til sammen også, flirer han.

Håpløs oppgave
All humor til tross, dette er en bok om hvor utrolig vanskelig det er å se sin beste venn svinne hen. Om hvor hjelpeløs man blir, og hvilken håpløs oppgave det er å skulle riste liv i en som som ligger på sofaen og overtenker. Den urbane Heimly har i voksen alder adoptert Ingmar Bergmans utsagn: «Demoner liker ikke frisk luft» og begynt å finne tilbake til naturen. Han prøvde å få med seg vennen ut på tur, og han prøvde også å riste liv i Ari ved å gjøre han forbanna. Det opplevdes som en håpløs oppgave, og han tenkte ofte: hva faen skal jeg gjøre?

VENNER Per Heimlys bilder av vennen Ari Behn prydet veggen i Snubba grendehus under lanseringen.

Taus så langt
Frem til denne dagen har Ari unngått å snakke om boken med journalister. – Jeg har med vilje holdt meg unna pressen, og det har vært veldig bevisst helt siden 25. desember 2019. Sånn sett er det veldig godt å få ut de tingene jeg har brent inne med. Det betyr ikke at utgivelsen har gått upåaktet hen. Ved hjelp av forlagets presseskriv og tidligere uttalelser fra Heimly har flere aviser kokt sammen forhåndsomtaler. To aviser har sågar anmeldt boken. Dagbladet ga den en femmer, mens VGs anmelder mente det var «en dårlig skrevet bok» og kastet en toer. Heimly synes at spriket mellom terningkastene egentlig er ganske fint. – Det er typisk for hvordan folk oppfattet Ari og meg. Enten likte de oss, eller så likte de oss ikke i det hele tatt. Toeren tar han ikke så tungt. -Jeg må jo si at jeg synes det er en dårlig skrevet anmeldelse. Skamløst dårlig skrevet er den. Det kan du godt skrive.

Har vært i tvil
Heimly innrømmer at han har vært i tvil om det var rett å skrive boka. – Jeg er nesten ennå i tvil. Jeg er jo livredd egentlig, fordi den er såpass ærlig og utleverende. Egentlig har jeg ikke hatt lyst til å gi ut boka i det hele tatt, men har følt at jeg måtte. Det kommer jo av at Ari ba meg spesifikt om det, sier han. Tanken på hvordan Ari Behn endte sitt liv, har også spilt inn. Teksten er slipt og klippet ned. I utgangspunktet var det et mye lengre manus, men forfatteren har tatt bort historier som han har opplevd som for heavy å ha med. Forleggeren har nilest, og de har gått noen ekstra runder av etiske årsaker. – Hver gang det har vært noe som har gitt meg en vond følelse til tross for at det er sterke og fine historier, så har jeg tatt det bort. Heimly tror imidlertid at om Ari kunne lest boken, så ville han vært fornøyd. – Jeg tror han ville elsket den fullt og helt. Den er vond, selvutleverende, pinlig, litt barnslig til tider, men jeg føler at jeg har Aris ånd med meg hele veien. Det er store ord og romantiske følelser, men det var sånn vi var da. Vi var dyrkere av det patetiske og romantiske, og hvis du ikke liker det, så bør du ikke kjøpe boka, ler han.

Kanskje film
Forlaget har skrytt av solgte filmrettigheter. Heimly forteller at det ikke stemmer helt. – Jeg er blitt kontaktet av flere produksjonsselskap som har fått lese boka. Interessen for å lage noe er absolutt der, sier han. Først og fremst vil han la boka få leve sitt eget liv, men innrømmer at det hadde vært ordentlig artig å se Ari og Per på stort lerret en gang. Hvem som skal framstille de to kompisene? – Det snakket vi faktisk om på lille julaften, Ari og jeg. Husk, Per! Nicolai Cleve Broch skal spille meg, sa han, og det kunne faktisk passe. Kanskje ikke en ung Ari, men de senere årene, sier Heimly ettertenksomt. Hvem som skal spille han selv, har han ikke noen fasit på, men han anser det som en ordentlig utfordring. – Da snakker vi om en fyr som starter på 50 kilo og ender på 100. Den som skal spille meg, han skal få kjørt seg, avslutter han med glimt i øyet og et flir om munnen.

INTERESSERTE Mange hadde funnet veien til Snubba grendehus for å høre på Per Heimly.

Oppdragsgiver: Harstad Tidende
Publisert: lørdag 14. august og på ht.no

En av verdens fremste samtidskunstnere og tydeligste Kina-kritikere med sensasjonell utstilling i Kaviar Factory i Henningsvær.

LEGOBILDER I første etasje finnes alle dyrene i den kinesiske kalenderen avbildet med Lego-brikker.

Harstadværinger og andre på Henningsvær-tur denne sommeren har ikke kunnet unngå å legge merke til plakaten med bilde av den geipende kineseren oppspent på fiskehjellene ved den siste brua før Henningsvær. Et ukjent ansikt for de aller fleste nordmenn. Ute i verden er imidlertid Ai Weiwei en av de mest innflytelsesrike samtidskunstere, og også en av de tydeligste kritikerne av det kinesiske regimet. Sannsynligheten for å oppleve hans kunst og regimekritikk er størst i de aller største byene verden rundt. At han nå stilles ut i Henningsvær, og det på en utstilling han selv har kuratert spesifikt til Kaviar Factory og Lofoten, er intet mindre enn en sensasjon.

Felles venner

KUNSTFORKJEMPER Venke Hoff er brennede opptatt av at kunst skal nå ut til absolutt alle.

– Nettverket mitt er min største kapital, sier Venke Hoff, eier og driver av Kaviar Factory. Sammen med mannen Rolf Hoff har hun gjennom en årrekke bygd opp en av Norges største samlinger med samtidskunst. På veien har de også skaffet seg gode bekjentskaper i kunstverden. Det er nettopp det siste som har gitt Venke muligheten til å lage en utstilling som vekker oppsikt langt utenfor Norges grenser. Felles venner åpnet for et møte mellom Weiwei og Venke i Berlin i desember 2018. Siden har det blitt jobbet intenst begge steder for å få dette til.

Fra OL-stadion til fengselscelle

VELKOMST Kinesiske Ai Weiwei ønsker publikum velkommen til utstilling fram til 2022.

Mange nordmenn har et forhold til Ai Weiweis arbeid, selv om de ikke er klar over det. Weiwei er nemlig en av designerne bak Beijings nasjonale stadion, det såkalte Fugleredet, som ble brukt i sommer-OL i 2008. Samme år skjedde det et stort jordskjelv i Sichuan hvor 5000 skolebarn døde da skolene deres kollapset. Andre offentlige bygninger ble ikke ødelagt på samme vis. Weiwei er en av flere som mente dette kom av korrupsjon under byggeprosessen. Året etter valgte han å kritisere de kinesiske myndighetene med en installasjon i München bestående av 9000 skolesekker som dannet setningen «For seven years she lived happily on this earth». I 2010 ble han nektet utreise fra Kina, angivelig fordi myndighetene var redde for at han skulle dukke opp ved fredsprisutdelingen i Oslo. Året etter ble han arrestert. Myndighetene mente han var skyldig i skatteunndragelse. I 81 dager satt han innesperret med kameraovervåkning 24 timer i døgnet. Den cella har han senere gjenskapt som en installasjon som publikum kunne vandre rundt i, under en utstilling i Berlin.

Ytringsfrihet og Lego-protest

LEGO-DØD I dette Lego-kunstverket gjenskaper AI Weiwei, med seg selv som motiv, fotografiet av en død, syrisk flyktningegutt på en strand i Tyrkia.

Store deler av utstillingen i Henningsvær er bygget med Lego-klosser, et medium Weiwei har brukt til å skape kunst siden 2007. Da han kontaktet Lego-fabrikken i 2015 med et ønske om å kjøpe store kvanta Lego-brikker til et pågående kunstprosjekt om ytringsfrihet, fikk han i første omgang nei fra den danske fabrikken, som mente dette ville bryte fabrikkens policy om politisk nøytralitet. Kunstneren anså dette som et forsøk på sensur og diskriminering, og fikk hjelp av støttespillere verden over, som sendte Lego-klosser i bøtter og spann. Lego har siden trukket tilbake avslaget og selger nå direkte til Weiwei.

Undertrykkelse og migrantkrise

DESPERAT Redningsfartøyet «Sea-Watch 3» seilte rundt i Middelhavet i 16 dager, med over 40 flyktninger ombord, uten at de fikk legge til kai noe sted. Weiwei har gjenskapt ruta skipet tok, i Lego.

Første etasje i Kaviar Factory er fylt av fargerike Lego-bilder som framstiller dyrene i den kinesiske kalenderen. Bildene er basert på et tidligere verk av Weiwei – «Circle of Animals/Zodiac Heads» – hvor kunstneren har gjenskapt 12 dyrehoder i bronse fra en fontene som ble ødelagt av anglo-franske styrker under den andre opiumskrigen. I andre etasje har Lego-bildene dyster tematikk fra vår egen nære fortid. Ett viser druknede flyktninger under vann utenfor kysten av Italia, ett annet er en iscenesettelse av ett av de sterkeste bilder fra migrantkrisen ved Middelhavet; en syrisk gutt liggende død på en strand i Tyrkia. Det tredje viser en skipskapteins desperate jakt på en havn for skipet med mer enn 40 flyktninger ombord. I tillegg er det funnet plass til to arbeider i marmor, et verk i tredimensjonal drageteknikk og videoer som omhandler den farefulle båttransporten som fortsetter å ta liv den dag i dag.

Godt besøkt

VELKOMSTKOMITE Weiwei ønsker alle velkommen til Henningsvær, kunstinteressert eller ei.

TIl tross for pandemi, et sterkt redusert antall utenlandske tilreisende og en liten organisasjon som ikke har hatt kapasitet til å produsere reklamemateriell, har besøkstallene vært langt over forventet. – Vi kunne nesten ikke hatt mer besøk, forteller Venke og datteren Mariken, som styrer Kaviar Factory sammen med sin mor. De forteller om besøkende som kommer gjentatte ganger. Noen gråter, mange takker for sterke opplevelser, og de har til og med fått rapporter om utlendinger som har holdt på å kjøre i grøfta ved synet av Weiwei langs veien. Vanligvis ville dette kunsteventyret vært over etter tre måneder, men kunstneren har vært så generøs at utstillingen får stå ut oktober neste år. Det kommer godt med, da produksjonskostnadene har vært enorme. Bare frakta fra Berlin, New York og Kina kommer opp i astronomiske beløp

Tilgjengelig og forståelig

SOMMERJOBB Olivia Voster har kommet ens ærend fra Stavanger til Henningsvær for sommerjobb på Kaviar Factory.

Utstillingen har slått godt an blant mange unge voksne, opplyser Venke og Mariken, noe de gir temaene som kunsten tar opp, hovedæren for. Migrasjon, undertrykkelse, menneskerettigheter og sensur er sentralt i dagens mediebilde. En annen viktig grunn til tilgjengeligheten er tekstarket som beskriver kunstverkene, og som setter verkene inn i en dagsaktuell sammenheng.

Fristende førsteinntrykk

FORNØYDE Veronica Lunde Johansen og Shawk Shamon kjente ikke til Weiwei fra før. Nå er de sugne på å se mer av kunstneren.

– Kule bilder som er imponerende laget. Det er Veronica Lunde Johansens inntrykk etter å ha vandret rundt og sett Weiweis kunst for første gang. – Rørende, er Shawk Shamons beskrivelse etter å ha sett bildet fra den tyrkiske stranda. Johansen og Shamon har reist fra Sarpsborg til Lofoten for å utforske hva øyriket har å by på. Ingen av dem hadde hørt om Ai Weiwei tidligere. Vandringen i galleriet har imidlertid ikke skuffet dem, og det frister så absolutt for dem begge å bli bedre kjent med Weiwei og kunsten hans ved en senere anledning.

Fakta – Ai Weiwei

DRAGEKUNST Kinesisk dragebyggerteknikk er blitt tredimensjonal i dette verket som framstiller et mytologisk folkeslag med hull i hjertet.

Kinesisk kunstner og regimekritiker
Sønn av Ai Qing, en av Kinas viktigste poeter
Mottok Amnesty Internationals menneskerettighetspris i 2015
Ble fratatt passet sitt i forbindelse med arrestasjonen i 2011, fikk det tilbake i 2015
Ansvarlig for dokumentaren «Human Flow» (2017) som tar for seg mennesker på flukt i dag