Firbeint fysioterapi gir lettere hverdag

Frøya, Myrna, Birk og Eros hjelper store og små til et bedre liv i ridehallen på Olaåsen gård.

18HEL_olaåsen02
NÆRKONTAKT Trygve Andreas Haukebø (11) får hilse på fjordingen Frøya når ridetimen er over.

Onsdag formiddag sist i mai. Den ene bilen etter den andre svinger av hovedveien midt på Kvæfjordeidet og kjører opp mot Olaåsen gård. Rullestoler kjøres ut og bevegelseshemmede hjelpes inn i det store røde bygget. Det er tid for en fysioterapitime utenom det vanlige.

18HEL_olaåsen03
RUTINERT Emil Aronsen Dizdarevic (4) har ridd i to år og er allerede blitt svært trygg på hesteryggen.

Cecilie Jakobsen Steiro er utdannet fysioterapeut og kronisk betatt av hester. En dag i uka forenes jobb og kjærlighet. Ridehallen blir kontor, og Steiro overlater behandlerrollen til de firbeinte. Selv rettleder hun rytterne og er hjelperytter for de som ikke er i stand til å sitte på hesten ved egen hjelp.

18HEL_olaåsen01
SAMARBEID Mange bidrar når Trygve Andreas Haukebøe (11) tilbringer onsdagsmorgenen på hesteryggen. Fra venstre: miljøterapaut Eli Wik Eidissen, Trygve, fysioterapeut Cecilie J. Steiro, hestemedhjelper Ida-Kristine Horsevik og assistent Ingvar Ellingsen.

Lettere hverdag

18HEL_olaåsen05
SELVSTENDIG Wenche Seglsten kontrollerer Eros på egen hånd. Willy Rubach jobber på Olaåsen og bidrar i stallen når det trengs.

De som ankommer har ulike utfordringer. Noen har verken språk eller bevegelseskontroll. Andre har en spasmefylt hverdag. Felles for dem alle er at tiden i stallen sammen med hestene gjør hverdagen lettere. – Spasmer slipper taket, og hestens bevegelser stimulerer balanseevnen og muskler rytterne ikke visste at de hadde. Det er ingen annen trening som er så god for kjernemuskulaturen. Nærheten til dyrene gjør også godt, og varmen fra hesten sprer seg ut i kroppen til rytteren. forteller Steiro. Hun har selv ridd siden hun var ungjente og har en omfattende tilleggsutdanning med hest for å kunne kalle seg ridefysioterapeut.

– Det er nesten som om jeg løper selv, sier Wenche Seglsten (24). Kvæfjordkvinnen er avhengig av rullestol. I september i fjor gjenopptok hun ridinga etter flere års pause. Siden har hun ukentlig tilbragt en snau time på ryggen til nordlandshesten Eros og lært å håndtere han. Nå er hun i stand til å styre hesten på egen hånd, passere over lave hindre og til og med ta Eros over i trav.

Blid og glad

18HEL_olaåsen04
VARME Marie Richardsen nyter godt av varmen fra fjordingen Myrna. Ida-Kristine Horsevik holder oppsyn.

En annen som har stort utbytte av terapiridningen er Marie Richardsen (20). Sammen med mamma Hege Henriksen tar hun turen fra Harstad. For Marie har ridefysioterapien flere funksjoner. I tillegg til den fysikalske behandlingen ridinga gir, er det også velegnet fysisk trening. Henriksen forteller om ei datter som har fått bedre motorikk, er blitt glad i dyr og trygg på menneskene hun møter på gården. – Det har heller ikke alltid vært like enkelt å finne et fritidstilbud til Marie, men dette har vært midt i blinken for henne. Jeg har fått ei jente som er mer fornøyd, blid og glad, og hun er alltid i godt humør etter at vi har vært i stallen, konstaterer hun. Så får det heller være at tilbudet er seks ganger så dyrt for harstadværingene som kvæfjerdingene. Seglsten betaler 50 kroner i egenandel per gang. Richardsen må ut med 300 ettersom Harstad Kommune ikke har driftsavtale med Steiro.

Flotte medhjelpere

KOSESTUND Eros og Wenche Seglsten er blitt riktig så gode venner.
KOSESTUND Eros og Wenche Seglsten er blitt riktig så gode venner.

Cecilie er ikke alene i ridehallen når klientene får behandling. Ida-Kristine Horsevik og Anniken Josefsen har ansvar for å hente og bringe hestene, sale opp og ned og leie ekvipasjene rundt på banen. I tillegg steller de godt med dyra. Begge jentene stortrives på Olaåsen, og de er glad for at de gjennom NAV har fått et arbeidstilbud tilpasset sin egen situasjon. – Min omgang med dyr gjør at jeg blir fortere bedre og kommer raskere tilbake i jobb, forteller Ida. For Anniken er det å jobbe med dyr terapi i seg selv. – Å jobbe med dyr er fantastisk. Jeg gleder meg til å gå på jobb og er godsliten etter en dag i stallen

Steiro kan ikke få fullrost innsatsen til jentene. – De løfter både andre og seg selv gjennom jobben med hestene, og de er vel så viktige for ridefysioterapitilbudet som hestene og det jeg gjør. Det er faktisk umulig for meg å gjøre jobben min uten Idas og Annikens innsats, sier fysioterapeuten med overbevisning.

Fakta ridefysioterapi

18HEL_olaåsen06
HESTEJENTE Cecilie J.Steiro er kronisk betatt av hester og kombinerer jobb og lidenskap hver onsdag.

Metode hvor fysioterapeuten bruker hest som virkemiddel
Hestens bevegelser er grunnlaget i behandlingen.
Gunstig for opptrening av balanse og styrking av muskulatur, symmetrisk muskelarbeid og koordinasjon
Løser opp spenninger og spasmer i muskulaturen

Oppdragsiver: Harstad Tidende
Publisert i Harstad Tidende – mandag 20.juni 2016

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s