Briljant festspillklubbavslutning

Ungarsk sigøynerensemble i særklasse leverte en feststund på festspillenes siste dag.

Jeg har alltid hatt trua på dedikerte fagfolk. Mennesker som har gått all in for å bli så gode som mulig i sitt fag, og som ikke henfaller til billige triks, fancy staffasje eller enkle repetisjoner for å bli populære. Etter lørdagens konsert på Torvet 3 med Lajos Sárközy jr and his Gypsy band er ikke troen blitt mindre. Det ble en musikalsk feststund av de sjeldne, hvor operetteslagere, slaviske danser, filmperler og østeuropeisk folkemusikk ble framført av superbe musikere i et staffasjefritt scenemiljø.

Briljant restaurantorkester

Til festspillenes siste dag hadde kontrabassist Knut Erik Sundquist håndplukket et restaurantorkester fra Budapest til å opptre på årets festspillklubbscene. Lajos Sárközy jr er sjuende generasjons musiker fra en sigøynerfamilie, og han er, sin unge alder (27) til tross, allerede en godt skolert og flere ganger prisvinnende fiolinist. Med seg til Harstad har han tre andre musikere, hvorav to er strykere – en bratsjist og en kontrabassist. Strykerne er som siamesiske tvillinger forent i perfekte på- og etterslag, samtidig som de henger på lederen som en innpåsliten klegg midtsommers. Fjerdemann trakterer cimbalomen; dette forunderlige, ungarske strengeinstrumentet som i utforming kan minne om piano eller harpe, men som ikke ligner i klang i det hele tatt, og som spilles på som et melodisk slagverkinstrument. Innsatsen til kveldens cimbalomist er imponerende. Ikke bare drysser han akkordtoner ut i akkurat passe jevne doser når gruppelederen gjør sine musikalske krumspring på fiolinen sin, han får også lov til å briljere stort som solist.

Rett i hjertet

VIRTUOS Lajos Sárközy jr er sjuende generasjon musiker og en fiolinvirtuos av de sjeldne. Alle foto: Inga Helene Juul

De fire på scenen er ikke spesielt utadvendte mellom låtene. Her er det ikke tørrprat eller «har dokker det bra?». Det går imidlertid rett i hjertet når temaet fra «Schindlers liste» får selv de ivrigste festpraterne bakerst i rommet til å holde kjeft. Sárközys fiolin uttrykker en lidelseshistorie, ikke bare jødenes, men også sigøynernes. Minnet om torsdagens identitetskontroll av utenlandske statsborgere midt under en festspillforestilling trenger seg på i samme øyeblikk. Forut for dette har vi latt oss imponere av fiolinsolistens briljante teknikk og evne til å få fiolinen til å synge. Når kvelden avsluttes med «Solveigs sang» i sigøynerinnpakning, er nasjonal sjarmfaktor på plass.

Hvor var scenelyset?

Det er mulig jeg er en smule gammeldags. Jeg har troen på at god musikk er god musikk uansett sjanger, og at det i prinsippet holder å være en dedikert og vanvittig god utøver for å trekke til seg og tekkes et publikum. Jeg synes imidlertid at festspillene godt kunne kostet på seg å beholde det fine scenelyset som har prydet stedet tidligere i uka. Det fremhever opplevelsen at du faktisk kan se musikerne. Så får jeg i ettertid bruke deler av sommerferien til å undres over hvorfor enkelte av publikum velger å bruke konserten som beleilig bakgrunnsstøy til festpraten, og dermed ødelegger for dem som har betalt for selve konsertopplevelsen,

Fakta:

Festspillene i Nord-Norge 2018

Lajos Sárközy Jr. and his Gypsy band – konsert

Torvet 3 – festspillklubben, lørdag kveld

Publikum: 141

Oppdragsgiver: Harstad Tidende
Publisert: Harstad Tidende mandag 2. juli 2018 og ht.no.

Dette er en av flere tidligere publiserte artikler som jeg kommer til å dele her på bloggen i løpet av sommeren 2019. Håper det faller i smak.