Om hundrede år er alting glemt…

I går kveld tok jeg fram boken. Den som har stått øverst, lengst mot venstre i bokhylla på arbeidsrommet mitt. Nærmest presset så langt ute av syne som det går an. Den slitte grønne ryggen passer ikke inn blant de andre fargesterke, langt nyere bøkene, men helt siden jeg fikk den av min farmor en gang på 80-tallet, har den hatt en mystisk tiltrekningskraft. De siste årene har jeg lirket den ut av hylla ved et par anledninger, bladd i den, men satt den tilbake med en tanke om at det ikke passet å fordype seg i materialet riktig ennå. Kanskje i 2017, ettersom boken er 100 år da?

Forsiktig løftet jeg den brune bokpermen og fant første side. 13.januar 1917 står det øverst i høyre hjørne. Tilfeldighetene ville altså ha det til at jeg, på dagen hundre år etter at Damebladet URDs utgave nr.2, 21 årgang kom ut, kikker på den samme ukebladforsida som en av mine oldemødre gjorde. (Mannen skylder på underbevisstheten min. Han har kanskje rett). Sannsynligvis er det min farfars mor som tok seg bryet med å få nesten hele 1917-årgangen innbundet – bare to utgaver mangler. Min farmors mor og hennes familie mistet absolutt alt de eide, da Steinkjer ble bombet under andre verdenskrig. Det er tvilsomt at noe så trivielt som en gammel årgang med ukeblader ble tatt med, da de måtte evakuere i all hast.

_mg_7585

Oldemor Helga, som hun het, døde 87 år gammel da jeg var åtte. Jeg husker så vidt en eldre, gråhåret kvinne på et sykehjem på Inderøy i Nord-Trøndelag. Hun strikket visst sokker til oss oldebarna til jul, men det er alt jeg har av minner om henne. En gang var hun imidlertid en ung kvinne med drømmer og håp om hva livet hadde å tilby. Kanskje kan denne samlinga med ukeblader hjelpe meg til å bli bedre kjent med henne, og dermed også med hvilke utfordringer hun og hennes medsøstre hadde tidlig på 1900-tallet. Kanskje viser samlinga at min oldemors generasjon og dagens kvinner forholder seg til mange av de samme problemstillingene, til tross for teknologisk utvikling, velstandsøkning og økt likestilling.

Jeg håper du har lyst til å bli med meg 100 år tilbake i tid, når jeg nå dukker ned i min oldemors ukebladsamling. 1917, her kommer jeg!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s