Så hyggelig å få svar fra deg! Du har jo sikkert egentlig nok med både årets statsbudsjett, forestående valgkamp og alle arrangement det skal kastes glans over. Jeg er veldig glad for at du sier at LVO er viktig, og at kompetansen til orkesteret har mye å si for utøvelsen av klassisk musikk, og interessen for sjangeren i sitt lokalområde. Både du og jeg vet imidlertid at ord ikke er nok når musikere skal leies inn og konsertlokaler skal bookes.

Desto flere ganger jeg leser svaret ditt, desto mer overbevist blir jeg om at vi har totalt forskjellig ståsted i forhold til hva talentutvikling dreier seg om. Noe er vi enige om. Det skal satses både på bredde og elite, og talentene skal utvikles i sitt nærmiljø. Deretter spriker vår virkelighetsoppfatning.

Du er opptatt av å gi ungdommene en scene. Det er jeg også. En scene kan imidlertid være så mangt. Seinest i sommer gråt jeg nesten i en kommunestyresal i Lofoten, og det av helt andre grunner enn politikk (Du kan lese om det her).

Du snakker om kulturhusenes særstilling i forhold til tilgang på lokale krefter. Bare tre av kommunene i Lofoten (Vågan) og Vesterålen (Hadsel og Sortland) har kulturhus. Ikke det at et kulturhus er noen som helst garanti for at talentutvikling skjer. I beste fall gir kulturhusene lokale talenter en arena å opptre på, dersom det ikke er for dyrt å leie lokalene.

Du er stolt av Talent Norges satsing i seks ulike fylker. Det er i kun to av disse, Rogaland og Hordaland, at det er en satsing som er relevant i forhold til mitt fagfelt. Fra Andenes til Bergen er det for øvrig nærmere 1700 kilometer

Du trekker fram Kulturspirene, og joda, kulturhusene i Vesterålen har nytt godt av midlene. Hele 750000 kroner har de fått. Det tilsvarer for øvrig to og en halv gang årets fylkeskommunale tildeling for LVO, og tre og en halv gang tildelinga for 2017. Pengene er gitt til ett prosjekt – «Tett-i-tett» –  som fant sted tidligere i år. Prosjektet har, så vidt jeg har skjønt, hittil bestått av en endags idélab i april, to dager pluss to uker med gratis workshops (uten krav til forkunnskaper), to forestillinger og en konsert i juni og august og en «drit kul kveld med blant annet Guitar Hero på storskjerm og taco for en billig penge» i oktober. Sikkert hyggelig nok for de som var med, men i mine ører høres dette ikke ut som talentutvikling, snarere et påkostet fritidsklubbtilbud.

Du snakker om Ungdommens Kulturmønstring som en visningsarena. Sånn sett er det midt i tiden, ettersom det viktigste i dagens samfunn er å vise seg fram og bli sett. Jeg vil heller trekke fram Ungdommens Musikkmesterskap, hvor talenter innen klassisk musikk får anledning til å bli vant til den nådeløse utsilingen du må gjennom fra tidlig alder, dersom du skal ha en karriere på den klassiske scenen.

Veien fra når vi klassiskentusiaster og kulturarbeiderne i førstelinja ute i kommunene oppdager en musikalsk spire, til at de slår nok ut i blomst til at de eventuelt kan komme inn under Talent Norges klassiske satsing, er lang. Det er det som skjer langs denne veien jeg er aller mest opptatt av, for det er her postnummerfaktoren spiller inn.

Som trekkspiller er du ganske heldig. Du har strengt tatt ditt eget lille orkester på magen, og vil du at det skal låte annerledes, trykker du bare på en knapp. For en cellist, klarinettist, hornist eller hvilken som helst annen instrumentalist kan det være ganske så stusslig å sitte med instrumentet sitt på hver sin kant, eller som her oppe, på hver sin øy og bare drømme om å spille noe som krever større besetning enn hva den lokale kulturskolen til gjeldende tid kan stille opp med. Hvor noten din er skrevet sånn som komponisten mente at den skulle utføres på instrumentet ditt, og ikke er et pedagogisk grep fra en desperat kulturskolelærer, som gjør alt han kan for å gi den brokete klassen sin gode musikalske utfordringer, uavhengig av nivå og besetning.

Jeg skrev det i mitt forrige brev til deg, men jeg ser meg nødt til å gjenta. Innen mitt musikalske fagfelt er det helt nødvendig, i tillegg til å ha talent og legge ned timevis med øving – gjerne 3 timer hver eneste dag i 10 år for å bli blant de aller beste –  å spille sammen med andre. Gjerne med de som er bedre enn deg, og på et så tidlig tidspunkt som mulig. Du må sitte ved siden av de beste og få hakeslepp av å oppleve hva som faktisk er mulig å gjøre på instrumentet ditt, sånn at du orker å legge ned time etter time for å prøve å få til det samme. Du må oppleve kicket det er å sitte midt i et stort ensemble som gir alt de har og blåser publikum av banen. Det er ingen av tiltakene du trekker fram, som legger til rette for, og gir økonomisk støtte til utstrakt samspill over lengre tid, utover det som skjer lokalt i kommunene.

Med snaue 55000 innbyggere fordelt på de totalt 11 kommunene som Lofoten og Vesterålen består av, sier det seg selv at samarbeid på tvers av kommunegrensene er påkrevet, dersom man skal kunne stable på beina noe som ligner på et symfoniorkester med amatører og profesjonelle i øyriket. LVO har vært og er en suksessfaktor når det gjelder å ta hånd om og hjelpe fram talenter i regionen. Jeg regner med at du mener at framtidas klassiske musikere skal komme fra hele landet, også fra Nord-Norge. Hvordan skal 12-årige Cecilia (fiolin) fra Hadsel og 14 år gamle Pelle (cello) fra Sortland få utvikle talentet sitt i nærmiljøet dersom LVO ser seg nødt til å legge ned driften på grunn av manglende midler?

Uten et levende LVO og tilsvarende semiprofesjonelle orkesterorganisasjoner i for eksempel Mosjøen, Gjøvik, Kristiansund og Ålesund, vil det være postnummeret som avgjør hvem som får lov til å utvikle talentet sitt, og hvem som bare må sitte og se på.

Med vennlig hilsen
Inga Helene

Foto: Tom Helstad