Henningsvær lysstøperi og kafé er et visuelt fruktfat året rundt. Magen kan også få sitt, blant annet gjennom de digre kanelrullene som er kjent langt utenfor Lofotens grenser. Visste du imidlertid at påfyll for sjel og sinn en tidlig julimorgen er noe av det som lokker musikkelskere fra alle verdens hjørner til fiskeværet og kafeen?

Kvart over åtte onsdag 8.juli, lenge før turisthordene fylte gatene og nesten en time før maten ble satt på bordet, var de første gjestene på plass. Kampen om å få de beste plassene har nok noe å si, men i den sjarmerende atmosfæren i kafeen er det ikke spesielt vanskelig å finne roen i før dagen starter. Like før ni var kafeen full av gjester sultne på både mat og musikk.

Marianne Beate Kielland og Nils Mortensen var musikalsk vertskap. Et halvt døgn etter at de leverte en formidabel tolkning av Griegs «Haugtussa» i Stamsund kirke, var de i gang igjen. Man kan lure på hva sånne musikere er laget av. Mortensen framførte en fiolinsonate av Schumann sammen med Arvid Engegård i Borge kirke kun et par timer etter «Haugtussa». Kielland har mer enn én finger med i administrasjonen og ble sist sett som stolbærer og notestativflytter på samme konsert.

Russiske Georgy Tchaidze ble festivalens redningsmann, da András Schiff meldte sykdomsforfall søndag ettermiddag. Den unge pianisten bergtok festivalpublikummet i fjor og kom seg nordover fortest mulig for å spille «Bilder fra en utstilling» og en Beethoven-sonate i løpet av festivalen. Han tok seg også tid til et par mazurkaer av Chopin på Lysstøperiet, til frokostgjestenes store glede.

Det er et stort repertoar å ta av for en sanger som vil synge norsk musikk. Marianne hadde plukket ut noen fine eksempler av Grieg, Dørumsgård, Alnæs og Elling. Ikke alle nøyde seg med å bevare opplevelsen i minnet.

Konstantin Heidrich spiller cello i Fauré Kvartett. Han hadde lett blant Gabriel Faurés sanger og funnet fram en perle – «Après un rêve». Dirk Mommertz på piano, skjult bak kollegaen, lot seg ikke plage av at pedalene på pianoet lå litt høyt og var løsningsorientert.

Disse to herrene, Knut Kirkesæther og Richard Sandnes holdt seg i bakgrunnen. Knut er hjernen bak festivalen og den som står for den daglige driften. Richard er styreleder.

I et så lite lokale kommer publikum tett på utøverne. Erika Geldsetzer fra Fauré Kvartett fikk flere i rommet til å humre godt mens hun spilte en marsj av Kreisler.

Den norske frokosten falt tydeligvis godt i smak hos alle, uansett om de kom fra Sør-Afrika, Kina, England, USA eller like borti gata. Å la blikket vandre over publikum mens musikken fylte rommet var en hyggelig opplevelse. Gleden over vakker musikk framført av drivende gode utøvere er lett å gjenkjenne.

Marianne Beate Kielland var raus med de musikalske vitalinpillene og sang både Sibelius og Kurt Weill til publikums store begeistring. Det sies at dagen ikke blir den samme uten Møllers Tran. En god dose Kielland er heller ikke å forakte. Heldig er vi som fikk være til stede.